- Det blir nervepirrende minutter å vente

FAUSKE/MARS: De siste sju årene har et norsk team jobbet dag og natt med å bygge geo-radaren som etter planen skal lande på Mars rundt klokka 21.45 torsdag kveld.

Men om det går etter planen, det tar noen minutter å finne ut. For avstanden til Mars er så stor at landeren enten er vellykket nede eller en haug med rykende deler, før man har fått signal om at nedstigningen er påbegynt.

- Det er ingen tvil om at det kommer til å bli noen nervepirrende minutter å vente. Men etter ni minutter har vi svaret på hvordan det har gått, sier en meget spent Svein-Erik Hamran til Saltenposten.

Lang tid

Fauskeværingen som til daglig er professor ved universitetet i Oslo, har nok en ekstra stor grunn til å være spent i disse dager. Det er ikke få år med dedikert arbeid som skal ut på jobb for alvor kommende torsdag.

- Vi startet det hele med å sende inn et forslag til NASA tilbake i 2014 da de gikk ut med en slags anbudsrunde på hva man mente burde være med. Det var så vidt jeg vet 58 innsendte forslag, og av de ble sju plukket ut, blant annet Rimfax, forteller Hamran.

Lete etter liv

Den norske georadaren Rimfax er et av de sju vitenskapelige instrumentene som sitter på Perseverance, og som skal være med på å gjennomføre det primære målet for ekspedisjonen. Roverens oppgave er å lete etter rester etter liv. Radaren skal analysere de ulike geologiske lagene i bakken for å finne ut hvor det er lurest å ta prøver, og skal lete etter vann eller rester av vann i bakken.

Det er noe som er avgjørende for både det om det har vært liv på Mars tidligere, men også for framtidige ekspedisjoner til planeten.

Var hjemme på Fauske

Som alle de andre forslagene til instrumenter som skulle være med, hadde selvsagt det norske teamet også en plan for hvordan det skulle bygges i virkeligheten. Likevel, når man får beskjeden om at man er utvalgt, så er det likevel spesielt.

. Jeg var faktisk hjemme på Fauske den uka vi ble valgt ut. Det var selvsagt både veldig oppløftende, men også forpliktende. Nå måtte vi faktisk leve opp til det vi sa vi skulle greie, sier Hamran og humrer.

- Det var ikke noen lang tid å dvele med det heller, allerede uka etter var vi i full gang med prosjektet.

Godt team

På det meste var det over 1000 ansatte i NASA som jobbet med rover-prosjektet. Men også i Norge var det full gass. Det tverrfaglige teamet som står bak Rimfax har leder Svein-Erik Hamran bare gode ord å si om.

- Vi har hatt et stort spekter av forskjellig ekspertise med på prosjektet. Om det er software-ingeniører, strukturelle og maskiningeniører eller andre, det har vært en gjeng med høy kompetanse. Og det er jo litt ekstra gøy at Rimfax i høyeste grad er et norsk instrument, både utviklet og satt sammen her til lands, sier Svein-Erik.

Fulgte nøye med

Men også NASA holdt et nøye oppsyn med sine norske venner. Det var ukentlige møter mellom teamet og folkene ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL).

- Hver tredje måned kom de over med en delegasjon for å følge med at vi var der vi skulle være. Til slutt var det også en revisjon av det vi holdt på med, med over 20 NASA-personell som kikket oss nøye i kortene. Og som de selv sier det, ikke for å være slemme, men for å oppdage eventuelle feil før de oppstår, forteller Svein-Erik Hamran.

Styres fra Norge

Selv om roveren i seg selv styres fra kontrollsenteret i USA, vil selve Rimfax-radaren være under kontroll fra et senter satt opp ved Universitetet i Oslo.

- Det er meningen at Perseverance skal være operativ i 10 år, det er i hvert fall det man håper på. Der skal vi være med, og sørge for at radaren gjør det den skal. Vi sender opp kommandoer fra jorda, roveren utfører dem, og vi får data tilbake. Slik vil det være, dag ut og dag inn, sier han.

Enrom avstand

Det er tidkrevende å gjennomføre en slik ekspedisjon, særlig på grunn av den enorme avstanden fra jorda til Mars.

- I og med at det tar flere minutter for et signal med lysets hastighet å komme fram, så må roveren i svært stor grad være i stand til å kjøre seg selv. Så får vi heller stå for planleggingen her på jorda, sier Svein-Erik Hamran.

Spesiell opplevelse

Det har vært et langt lerret å bleke for 60-åringen fra Fauske, men nå er det altså like før man får vite hvordan det har gått med Perseverance.

- Hvordan føles det å vite at noe man jeg jobbet med så lenge selv, faktisk er på en annen planet?

- Det har skjedd noe hele tiden underveis, så man har kanskje ikke fått reflektert så mye over akkurat det. Men det er klart, når roveren er framme, og forhåpentligvis trygt på bakken, så kommer det til å være en veldig god følelse. Jeg bare håper det går bra på torsdag, sier en fornøyd Svein-Erik Hamran til Saltenposten.