Snart må Geir og Mutti skille lag:

- Det blir litt trist

Geir Wenberg har satt kursen fra Kilpisjärvi mot Abisko, og har alt fra lettgåtte mil til utfordrende terreng i vente.

Publisert Sist oppdatert

Reisen startet fra Kilpisjärvi med kursen satt sørover mot Abisko, hvor neste depot venter.

Vanskelig terreng

De første milene fra Treriksrøysa til Gappo har vært relativt enkle, uten store utfordringer, forteller Geir.

- Men de siste fire til fem dagene har vi møtt ekspedisjonens tøffeste terreng. Med tunge sekker har vi krysset noen av de mest naturskjønne og vakre områdene jeg noen gang har sett. Fra øvre Rostadalens vidder og dramatiske topper, til Dærtas utallige vann og videre til Øvre Dividalen nasjonalpark, har naturen vært så imponerende at den rører sjelen.

I skogene i dalbunnene har det vært noen insekter, men ikke i nærheten av mengdene på Finnmarksvidda og i Reisadalen, oppsummerer Geir Wenberg. I snaufjellet har det vært lite insekter, kanskje fordi noen arter er på hell og været har vært tørrere. - Heldigvis har vi stort sett unngått kleggen. Været har for det meste vært på vår side, selv om litt regn av og til må takles. Foto: Privat
I skogene i dalbunnene har det vært noen insekter, men ikke i nærheten av mengdene på Finnmarksvidda og i Reisadalen, oppsummerer Geir Wenberg. I snaufjellet har det vært lite insekter, kanskje fordi noen arter er på hell og været har vært tørrere. - Heldigvis har vi stort sett unngått kleggen. Været har for det meste vært på vår side, selv om litt regn av og til må takles.

Omtrent halvveis

Geir og Mutti har for det meste fulgt Nordkalottleden gjennom dette terrenget, da det i enkelte områder, som Isdalen og den cirka to mil lange oppstigningen fra Dividalen, er den eneste farbare veien.

I Abisko venter bunkring og noen hviledager for å unngå belastningsskader.

- Når vi når Abisko, er vi omtrent halvveis på turen og har vært underveis i omtrent en måned.

Stor optimisme

Med nytt fiskeutstyr i sekken har optimismen vært stor, men den store fiskelykken har latt vente på seg.

- Høye temperaturer i vann og sjøer kan ha påvirket fisket negativt for meg. En opptur kom da jeg møtte Dagfinn Kvile, som går Norge på langs, ved Vuomajavri. Han og sønnen hadde fått for mye røye, og jeg fikk dermed fisk i panna, så takk til dem begge, sier Geir med et smil.

- Litt trist

Snart må Mutti og Geir skille lag.

- Jeg vil hovedsakelig fortsette ekspedisjonen i Sverige, mens Mutti må til veterinær for å fornye ormekuren, som er påkrevd for en norsk hund for å kunne oppholde seg i Sverige. Hun får dermed en pause fra turen. Det blir litt trist og en overgang å ferdes alene en stund, sier Geir.

Dobbel glede

Men han slipper heldigvis å henge med hodet lenge. Mutti kommer nemlig tilbake sammen med kjæresten til Geir, Gry Bergli.

- Begge blir med på siste del av ekspedisjonen, og jeg gleder meg til det, avslutter han og forteller at reisen gjennom Nordkalottens landskap har vært en blanding av utfordrende terreng og storslåtte naturopplevelser.

- Hver dag bringer nye inntrykk og minner som vil vare livet ut.

FÅR SELSKAP. Om ikke veldig lenge får Geir selskap av kjæresten Gry på turen, og det gleder han seg stort til forteller han (og Mutti kommer også tilbake sammen med Gry). Foto: Lise Berntzen
FÅR SELSKAP. Om ikke veldig lenge får Geir selskap av kjæresten Gry på turen, og det gleder han seg stort til forteller han (og Mutti kommer også tilbake sammen med Gry).
Powered by Labrador CMS