Den lille kommunen har ansatt fire nye lærere - gjett hvor i verden de kommer fra

BEIARN: I sommer skrev Saltenposten om de nye lærerne i Beiarn, som ble ansatt til skoleårets start nå i høst.

Nå har alle lærerne kommet seg til rette i sine roller. Alle fire tilflytterne føler seg veldig godt tatt imot, både blant elever, kolleger og befolkningen i kommunen.

Nye muligheter

På grunn av endringer i staben og velferdspermisjoner, fikk Beiarn kommune anledning til å ansette hele fem lærere dette skoleåret. Den ene av dem fikk fortsette fra et gammelt vikariat til et nytt et.

De fire andre kom utenfra kommunen. Og ikke er de kortreiste heller. Tre av dem kommer til og med fra over landegrensen for å undervise i den lange dalen.

Fra hele verden

Britt Inger Nilsson kommer helt fra Skellefteå i Sverige, men hun har bodd i mange år i Norge og arbeidet som lærer. Sist underviste hun i Troms.

I tillegg har Andrei Batog valgt å prøve lykken på jobbmarkedet i Norge. Han kommer opprinnelig fra byen Vyborg, nord for St. Petersburg og like ved finskegrensen i Russland. Og Debendra Bahadur Thapa, som har bodd fem år i Norge, har flyttet hele veien fra Nepal.

Bare én av de nye lærerne er fra Salten. Julia Steffen Berg har undervist på skolen i Misvær, men kommer nå over Beiarfjellet for å være kontaktlærer i Knut Rønnåbaks sted, ettersom han stepper opp til rektor-roret.

Tilflyttere

Berg har ennå ikke flyttet til Beiarn, men det ligger allerede i planene hennes. De andre tre har bosatt seg i kommunen.

- Det er ganske snille folk som bor her. Og de er ganske trivelige å prate med. De tok veldig bra imot oss, smiler Batog, som underviser i realfag, samfunnsfag, matte og kroppsøving.

Han har tidligere undervist på Mo i Rana. Selv om folketallet på de to stedene er forskjellige, syns han at det er lettere å treffe folk i Beiarn. Han syns også at de er lettere å bli kjent med.

- På Mo er det jo ingen i gatene, men her hilser man på alle, sier han blidt.

Like samfunn

Han har bodd i Norge i ti år og syns ikke at forskjellene på russere og nordmenn er store.

- Vi har like måter å snakke på, vi oppfører oss ganske likt, vi spøker om de samme tingene. Nordmenn er av den oppfatningen at vi er så forskjellige, men det er vi ikke, smiler han.

Batog valgte å søke lykken på arbeidsmarkedet i Norge fordi det var vanskelig å få arbeid i Russland. Det var helt umulig for ham å finne seg jobb som lærer hjemme.

Dessuten var Russland på den tiden i urolige tider. Da kunne det ofte være farlig å bevege seg ut på gatene etter mørkets frembrudd. Siden da har han blitt boende i Norge.

- Stor familie

Spesielt i Beiarn føler han at han har funnet sin plass.

- Det er som en stor familie her. Det er lettvint, ikke noen problemer eller stress, sier han.

I tillegg har han fått oppleve hvor liten verden egentlig er.

- Man finner til og med andre russere i Beiarn! Plutselig kom det en ut i gangen og begynte å prate russisk til meg, ler han.

Lærer fort

Thapa, som har vært student i Tromsø, underviser i engelsk, kroppsøving og mat og helse.

- Jeg har bodd fem år i Norge. Jeg kom til Tromsø som student. Jeg har snakket norsk i omtrent ett år. Jeg begynte å snakke det i fjor, ler han.

Han måtte nemlig begynne å snakke norsk da han skulle finne seg jobb, og på ett år har han lært seg språket nesten flytende. Selv om noen setninger kan gå litt for fort for seg på enkelte dialekter, så forstår han det meste.

- Jeg trives veldig godt her, smiler han.

Fint med «svorsk»

Nilsson syns ikke at norsk er noe problem. Hun ler og forteller at hun nok er litt på latsiden i å lære seg norsk, for hun klarer jo å gjøre seg forstått på svensk uansett.

- Svorsk er ingen problem, humrer hun.

Hun underviser i drama, KRLE og engelsk. Også hun trives i den nye jobben i Beiarn.

- Mange av elevene pleier jo å dra til Skellefteå, hvor jeg kommer fra, smiler hun.

- Det er veldig forunderlig - hva er det på norsk? - at det er en liten skole, så alt blir så nært, selv om avstanden i dalen er stor, legger hun blidt til.