De uvurderlige gjengene

Jeg har hyllet dem før og jeg nøler ikke med å gjøre det igjen.

For det er det all grunn til, og her er en takk til dem alle. Noen blir nevnt - ingen ble glemt.

Lørdag kunne du lese i Saltenposten om en gjeng unge damer som har engasjert seg i å oppgradere lekeplassene i Sulitjelma.

De vil gi sine egne barn trygge oppvekstvilkår. Gode og sikre lekeplasser er en del av det.

De trommet i helgen sammen dugnad og der var det både stort oppmøte og solid innsats.

Allerede søndag så plassen forvandlet ut. Tryggere og finere var det også blitt.

De har fått støtte fra næringslivet og i form av et lokalmiljø som heier på dem. I det ligger det også en stor takk for at de som satte igang og gjorde noe selv - fordi de mente det trengtes.

Uka før kunne flere tusen samles i Melenci-
parken på Fauske til Gata-festivalen. Enda ett arrangement som er avhengig av dugnad og folk med lyst og vilje til å gjøre noe for andre.

Om det er bongsalg, veksling av billetter mot armbånd, vakthold eller andre ting lot ikke til å spille noen rolle.

De var der med smilet på plass, ivrige etter å hjelpe til - som ved tidligere utgaver av både denne festivalen og andre.

Noen av dem har viet halve sommeren sin til å være frivillig på både det ene og det andre, og det er helt avgjørende at noen er av en sånn støpning. Hvis ikke så vil tilbudet bli langt fattigere.

Jeg har møtt mange av dem i sommer.

De hjalp til med avvikling av rulleskirenn i Klungsetmarka, og de selger møsbrømlefser på Sjønstå.

Man møter blide folk, kanskje oftest damer, som selger vafler i SKS Arena på Fauske/Sprint sine kamper og på Dragefossen på Rognan er som regel billettselger gjennom mange tiår, Trond Bakke, den første man møter.

- Jeg elsker dette og synes det skulle vært enda flere kamper, sa Bakke da jeg møtte han og billettveska hans før kampen mot Halsa tidligere i år.

Blåfrostfestivalen har sin egen fantastiske dugnadsgjeng, Blåfrostfolket, som de benytter omtrent enhver anledning til å framheve viktigheten av.

Det er enormt mange prosjekter, tiltak og arrangementer i Indre Salten som aldri ville blitt noe av uten solide dugnadsgjenger.

Jeg fikk selv for et par år siden bidra litt på en utendørs aktivitetsløype, og det er virkelig gledelig å både treffe folk der i ettertid, og se i sosiale medier at folk setter pris på den.

Min egen innsats er relatvit blek sammenlignet med de som ”alltid” er der. Hvis du tenker etter så er det noen fjes du ser oftere enn andre, i billettluker på konserter eller med refleksvest på idrettsarrangementer.

De er limet i mange av fritids- og kulturtilbudene våre, og den dagen de ikke gidder mer - og det ikke har kommet nye til - så tror jeg det blir langt mindre å finne på.

Så kanskje vi andre må bli enda litt flinkere til å si ja, til å melde oss til tjeneste når noen trenger det.

Da unngår vi kanskje å slite helt ut de vi allerede nyter veldig godt av innsatsen til.

Det er overkommelige oppgaver, men noen må gjøre dem.

Heldigvis har vi fortsatt mange som åpenbart synes det er givende å gjøre noe for andre og som stiller opp, smilende og blide.

De fortjener en stor og inderlig takk.