De neste kveldene bør du løfte blikket opp, men været kan ødelegge opplevelsen

- Den kan observeres fra hele landet så fremt været spiller på lag, sier Jan-Erik Ovaldsen som driver nettstedet Himmelkalenderen.com

Meteorsvermer

- På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med enorm fart, noe som komprimerer og derfor varmer opp luften foran himmelpartiklene. Både partiklene og luften gløder, og det er dette vi ser som meteorer, sier han.

Over hele himmelen

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra, noe som på fagspråket kalles svermens radiant.

Men det betyr ikke at man må vite hvor radianten er og stirre i retning av den for å få øye på meteorer.

- Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen, sier Ovaldsen.

Mange faktorer

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er vrient å forutsi hvor flott en sverm vil bli.

- Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensning har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre, sier han videre.

Geminidene

I motsetning til de fleste andre meteorsvermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt på cirka fem kilometer i diameter.

Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide.

Asteroider er betegnelsen på de hundretusenvis av mindre steinlegemer som kretser rundt sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom planetene Mars og Jupiter.

Anses som utdødd

Ovaldsen sier videre at objektets kretsløp minner imidlertid mye mer om banen til en komet enn en asteroide.

- Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men den anses som en «utdødd» komet som har mistet sin is og sine frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola.

"Støvkollisjon"

Svermen oppstår når jorda passerer gjennom og «kolliderer» med støv og andre små partikler som 3200 Phaethon har kvittet seg med.

- På samme måte som snøfnuggene synes å komme fra et punkt foran frontruta når man kjører bil i snøvær (de faller jo egentlig ned mot bakken), vil meteorene i en sverm synes å skyte ut fra et bestemt punkt på himmelen, altså radianten, forklarer astronomen.

Geminidenes radiant ligger i stjernebildet tvillingene, på latinsk gemini.

Varer et døgn

Maksimumsaktiviteten varer bortimot et helt døgn, betydelig lengre enn de fleste andre svermer.

Geminidemeteorer er lyssterke, middels hurtige og kommer i alle slags farger.

Små partikler brenner helt opp i atmosfæren, mens større kan forårsake meget kraftige meteorer, såkalte ildkuler og bolider.

I sjeldne tilfeller overlever partikkelen turen gjennom atmosfæren og faller ned på bakken som en meteoritt.

Geminidene dukket for første gang opp i 1862, mens 3200 Phaethon, kilden til svermen, ble oppdaget så seint som i 1983.

Torsdag kveld

Basert på data fra ekspertene i International Meteor Organization ventes maksimumsaktiviteten i år å inntreffe i 20-tiden torsdag 14. desember.

Men det er ikke det beste tidspunktet å se dem på i år.

- Tidlig på kvelden i Norge står radianten, som altså ligger i stjernebildet Tvillingene, veldig lavt på himmelen, noe som er lite fordelaktig. Hvis radianten står høyere, slik den gjør senere på kvelden og natta, kan man se langt flere meteorer, opplyser Ovaldsen.

Anbefalt titting

I meteorvarselet må man også ta hensyn til at Geminidenes maksimumsaktivitet (heldigvis, ifølge Ovaldsen) varer nesten et døgn.

- På bakgrunn av disse betraktningene blir anbefalingen min å holde utkikk etter meteorer fra sent på kvelden onsdag 13. desember og fram til morgengry torsdag, samt fra rundt klokken 19 og videre utover kvelden og natt til fredag.Det er gode sjanser for å se meteorer nå og da også tidligere og senere netter, sier han.

60 meteorer i timen

Maksimal timerate for Geminidene oppgis gjerne å ligge omkring 120 under helt optimale forhold.

Et mer realistisk anslag for hva man faktisk kan observere, er rundt 60 meteorer i timen på det meste.

Tallet er imidlertid mye lavere dersom man befinner seg i en by eller et omådet med mye lysforurensning.

Denne gangen blir ikke meteortittingen forstyrret av lyset fra månen, noe astronomen ser på som et stort pluss. Dermed er det været som avgjør hvor mye av det vi får se.

Astronomens tips

Meteorer observeres med det blotte øye, ikke kikkert eller teleskop.

- Finn deg helst et område som har vidt utsyn til himmelen og dessuten ligger et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket. Legg vekk mobilen! Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær, selvsagt. En god dose tålmodighet kommer alltid godt med når det gjelder meteorsvermer, er rådet fra Ovaldsen.

Lyssterke planeter

Avslutningsvis legger han til at himmeltittere i Norge også kan kose seg med blant annet de lyssterke planetene Jupiter og Venus, som stråler på henholdsvis kvelden, natta og før morgengry i disse tider.

Begge planetene skinner svært mye sterkere enn selv den klareste stjerne.

Kilde: himmelkalenderen.com/meteorsvermer