- De kom hit for å dø

Lederen i Saltdal historielag har vært interessert i historie i godt over 50 år, og intervjuet mange tidsvitner allerede på 80-tallet.

- Jeg er interessert i krigen og hva den gjorde med mennesket. På mange måter har jeg vært interessert i det hele livet, sier Ulf Bakke.

- Han Ulf er den i bygda som har gjort mest for å få fram ting om krigen, skyter tidsvitnet Tore Bentsen inn.

De siste årene har Bakke vært spesielt opptatt av de serbiske fangenes skjebne i Saltdal.

Mange har nok hørt om fangene som var i Nordland under andre verdenskrig, men det er ikke sikkert alle har bitt seg merke i hvor de kom fra. I Salten-området var det fanger både fra tidligere Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen.

- De første som kom til Saltdal var serbere, og de kom til leiren i Botn for å dø, forteller Ulf Bakke.

Saltdalingen er en av de som mener at historien om Botn-leirens første år ikke har kommet godt nok fram. Den er rett og slett underkommunisert. Årsaken til det er ganske enkel.

- Folk visste ikke om det. Man hørte om store slag i Russland, men det som skjedde i Jugoslavia, det ble ikke kommunisert da man skulle oppsummere fangenes historie i Saltdal. I stedet ble alt slått ihop. De polske fangenes historie har heller ikke kommet så godt fram, mener han.

Bakke synes at den serbiske historien er mest spesiell, siden fangene rett og slett skulle utryddes.

- Det er viktig å få fram at historien var mer nyansert enn det som har kommet ut før. Man må ikke blande det sammen. Historien om Blodveien handler om det som skjedde i 1942 og 1943 da dette var en utrydningsleir, mener han.

Konservator ved Nordlands-museet i Saltdal, Ronald Nystad-Rusaanes, skrev nylig en kronikk om Blodveien, der han også understreker at Botn i starten var en utryddelsesleir.

- Identitetskortene på fangene var merket med KZ: «Konzentrationslager». I en dom fra landdsvikoppgjøret i 1947 mot en av de norske fangevokterne i Botn-leiren, het det fra forsvaret: «Fangeleiren var en tilintetgjørelsesleir, hvor drap og dødsfall så å si hører til dagens orden.»

Ulf Bakke er altså ikke den eneste som er opptatt av å få fram historien om dødsleiren. Et filmteam, som er sponset av Serbia, har allerede vært i Saltdal for å filme og gjøre intervjuer. Et annet filmprosjekt med støtte fra kulturdepartementet har også vært i området.

- Botn er kanskje det viktigste stedet når det gjelder serberne, siden det er her de er gravlagt. Nå har det blitt voldsom interesse for akkurat det at folk ble sendt til Norge for å dø, forteller han.

Ifølge Knut Flovik Thoresen sin bok ”Til Norge for å dø” fra 2013, ble 4.060 fanger fra det tidligere Jugoslavia sendt til Norge under krigen.

Hovedhensikten med å skrive boka var å få fram det han karakteriserer som et for nordmenn ukjent folkemord. Bare 1.594 av de 4.060 fangene overlevde oppholdet i de nordnorske leirene.

- På reisen fra hjemlandet til Nord-Norge ble allerede flere hundre drept fordi de var i for dårlig forfatning til å bli med videre, forteller Ulf Bakke.