Da Fauske-samfunnet sto stille en uke

18-åringene Alexander Sollihaug og Elias Dypaune, begge fra Fauske, var på vei til Saltdal videregående skole den tragiske morgen 7. februar da ulykken skjedde. I Saksenvik-tunnelen endte de to livet brått, da de kolliderte med en møtende varebil.

Fauske har aldri stått så stille som uken mellom ulykken og begravelsene. Det var stille i gatene, i butikkene, på skolene og i de kommunale kontorene. Stillhet på en måte som vi aldri har opplevd tidligere.

Alexander Sollihaug og Elias Dypaune hadde en svært stor bekjentskapskrets, og mange venner. De hadde begge vært elever på Fauske videregående skole og gikk nå på Saltdal videregående skole, hvor de var på vei ulykkesmorgenen. Begge spilte fotball på Fauske/Sprint og Elias hadde en internasjonal dansekarriere bak seg. Familiene til de to har bodd på Fauske i mange år, og derfor berørte denne ulykken så mange.

Ulykkesdagen og i dagene etter samlet det seg mange i kirken, på skolen, i Fauske/Sprints fotballhall, i Dans Fauskes lokaler og Slipen Scene på Rognan.
Fauske kirke åpnet sine dører flere dager på rad, hvor de kunne møtes i sorg de som ønsket det. Det var mange ungdommer som søkte til kirken, til skole, til idrettsanlegg og andre steder for å samles i sorgen. Kirken ble fra torsdag og gjennom helga et sted for å minnes de omkomne, og også et fint sted for venner og bekjente å møtes.

De to omkomne hadde som nevnt begge vært elever både ved Fauske og Saltdal videregående skole, og på begge skolene var helseapparat i sving for å hjelpe ungdommene så godt de kunne.

- Det er mange som har hatt det veldig tungt, og som fortsatt har det. Vi har fulgt opp de ungdommene som har er særlig behov for det, fortalte rektor Roger Kristensen ved Fauske videregående skole like etter ulykken.

På Fauske videregående skole ble skolearbeidet i stor grad satt til side i denne tiden.
- Vi har ikke noe normal skolegang hos oss. Nå handler det om noe langt viktigere, ta vare på hverandre og være sammen, uttalte rektor Kristensen til avisene. Slik var det til minnestund og begravelsene var over.
- Vi har utsatt alt av prøver. Elevene er ikke der at de er klar til sånne ting. Det er rolig på skolen. De er samlet og prater mye med hverandre, lærere, ansatte og andre, forklarte rektoren om forholdene ved skolen.

Godt over hundre elever var samlet på ulykkesstedet, der de tente lys og mintes sine venner som mistet livet i trafikkulykken. Statens Vegvesen stengte tunnelen en tid, for at det kunne gjennomføres minnestund.

Pårørende til de omkomne var også til stede, og tok imot kondolanser fra ungdommene.

Elevene ble fraktet med buss inn i tunnelen. Her samlet de seg i en ring, og hver og en gikk fram og la ned blomster eller tente lys. Det var så godt som stille i tunnelen til tross for at det var svært mange mennesker. Alle var tydelig preget, de holdt om hverandre og noen gråt.

Rektor Roger Kristensen var glad for at skolene hadde markering på ulykkesstedet. Elevene har det tøft, og derfor er det ikke normal skole på Fauske videregående.

- Det er viktig å være samlet i denne tiden. Det er sterke følelser i sving, uttalte rektor Roger Kristensen om markeringen.

Etter ønske fra familiene, sendte Saltenposten begravelsene på nett. Familiene ønsket at alle som ville kunne komme i begravelsene, men det var ikke plass til alle i kirken. Derfor samlet det seg over fire hundre elever på skolene som fulgte sendingene både på Fauske og i Saltdal.

For Fauske kirke var dette en overgang inn i den digitale verden, hvor begravelse for første gang ble overført direkte via nettet til Saltenposten. Først og fremst fordi flest mulig skulle kunne ta del i denne begravelsen som satte så sterkt preg på hele indre Salten. Dette gjorde at 4-5000 kunne følge begravelsene til de to ungdommene.

Fauske kirke har arbeidet lenge med å få på plass et digitalt nett i kirken, dette ble oppgradert og prøvd ut i forkant av denne begravelsen. Nytt for kirken var det også at de måtte avklare rettigheter på det som ble sendt digitalt. På samme måte som dette også var nytt for Saltenposten å avklare slike rettigheter knytte til sending. Det var faktisk flere nyhetskanaler som ønsket å sende denne begravelsen. Rettigheter og avklaringer måtte på plass og dette ble gjort i samråd mellom prestene og menighetskontoret.

Dermed kan man godt si at den 150 år gamle kirken gikk med dette inn i ei ny tid. Ei tid hvor de måttet foreta seg vurderinger for fremtiden. Blant annet rettigheter og anledningen til å sende fra kirkelige handlinger.

De to begravelsene ble sendt med ett kamera som viste det samme bildet hele tiden.

I ettertid har foreldrene fått høre at det var mange fra andre steder i landet som hadde fulgt begravelsene. Sendinger som ble også fulgt flere steder i Europa og i USA hvor slekt kunne følge begravelsene. Elias Dypaune hadde knyttet kontakter og vennskap til svært mange gjennom sin deltakelse i internasjonale dansekonkurranser. Mange av disse fulgte med på sendingen fra begravelsen.

Men det var ikke bare inntoget inn i en digitale verden som var med å prege disse to begravelsene. Det ble også gjort flere endringer i forhold til en tradisjonell begravelse. De to fotballspillerne hadde hver sin konkurrerende favorittklubb, Alexander var Manchester United-fan, mens Elias hadde konkurrenten Liverpool som sitt favorittlag. Dette kom også klart frem ved begravelsene, hvilke fotballklubber de fulgte.

Ved Elias Dypaune sin begravelse var det spillelista fra telefonen til Elias som ble spilt før kirkeklokkene ringte inn. Kisten til Elias hadde påskrift fra den legendariske sangen til fotballklubben Liverpool «You never walk alone». I det gravfølget gikk ut av kirken sang Helge Simonsen den berømte sangen til Liverpool.

Dagen etter i begravelsen til Alexander Sollihaug spilte organist Ralph Creedy nyere populærmusikk frem til kirkeklokkene ringte. Kisten til Alexander var preget av skjerf fra Manchester United og ved utgangen fra kirken spilte organisten en av de mest populære United-sangene «Glory Glory Man United».