Christer leter etter nytt masteemne til "Brødrene" i Saltdals skoger

Det er svære dimensjoner på den gamle tremasta som ligger på kaia i rognanfjæra i disse dager. Den over 35 meter lange trestammen har stått last og brast med dekket på den historiske nordlandsjekta "Brødrene" siden den var ny 1995.

- Det er ikke noen liten granstokk nei, sier båtbygger Christer Valstad hos Saltdal verft lattermildt.

Mye jobb

Siden han og de andre ansatte på verftet på Rognan startet opp jobben med å gjøre mye vedlikehold på jekta for noen måneder tilbake, har det skjedd mye. Det å bytte ut masta var bare en del av oppgavene som måtte gjøres for at jekta skulle kunne fortsette å representere den unike nordnorske kystkulturen.

- Vi har jobbet med litt av hvert, det er mye som må vedlikeholdes på en slik båt etter hvert som tida går, Det var noen områder langs rekka og på noen av spantene som var blitt angrepet av litt råte, så de har vi byttet ut, forteller Valstad.

Et historisk smykke

At det var nettopp Rognan som var destinasjonen da "Brødrene" skulle på slip, er det mange som synes er ekstra gøy.

- Sist gang hun var innenfor disse portene, ble hun bygget. Jeg må si at jeg synes det er litt stas å kunne få jobbet med henne her hvor det hele startet, sier Valstad.

- Slik jeg ser det, er denne båten et helt unikt fartøy. Hun representer en del av kystkulturen som vi må ta vare på. "Brødrene" er tross alt den eneste nordlandsjekta som er i drift i dag, sier Valstad.

Født på Rognan

Da den nybygde 70 fot lange "Brødrene" ble sjøsatt på Rognan 22. august 1995, gikk en gammel drøm i oppfyllelse, drømmen om å ha ei sjødyktig nordlandsjekt seilende langs kysten.

Allerede før 1940 hadde Nordlandsmuseet kjøpt den aldrende jekta "Brødrene" fra Solum i Vesterålen og skulle ta vare på den for ettertida. Jekta ble slept til Rognan for restaurering, men under et uvær vinteren 1940 forliste jekta i hamna på Rognan og lot seg ikke redde.

Den nye "Nordlandsjekta Brødrene" er en nøyaktig kopi av jekta som gikk tapt under stormen i 1940. Restene av den ble liggende lenge i fjæra i vest, og den kan faktisk fremdeles sees ved lavvann.

Livsnerven i nord

Jektene var et vanlig syn på norskekysten for over hundre år siden. De var utkantenes kontakt med handelsbyen Bergen og dermed med det store utland. Fra Nord-Norge fraktet de tørrfisk som gikk til katolske land for bruk i fastetida. De fraktet også andre av utkantenes produkter: Ved, tømmer, tjære, skinn og saltet fisk.

"Brødrene" er innredet med mange køyeplasser, god bysse og plass i rommet for møter og servering. Jekta brukes i reiselivssammenheng for kortere og lengre turer langs norskekysten. Dens hjemmehavn er Melbu i Vesterålen.

Har kompetansen

Det var ikke gitt at det skulle være mulig for trebåter og andre flytende historiefortellere skulle kunne ta veien til båtbyggerbygda Rognan for å bli reparert og tatt service på. Men etter at Valstad startet opp på slipen for fire år tilbake, var det endelig noen som tok opp tråden igjen.

- Det er fint å konstatere at det er mulighet for å drive på som vi gjør, og at vi har det såpass travelt som vi har. For det å jobbe med trebåter og kombinasjonen med tre og metall er noe som krever en kompetanse som er noe annet enn de som bare jobber med metall, forteller Valstad.

For bedriften sin del, betyr det at de ikke trenger å reklamere så mye for sine tjenester.

- Som det er nå er det nok av ting å gjøre, vi har faktisk ikke tid til å markedsføre oss så voldsomt.

På masteleting

Men det er akkurat den kompetansen som kommer i bruk når det skal finnes material og emner til bruk i båtene som kommer.

- Vi har en god del lokalt råstoff, det er tilgjengelig og holder en god kvalitet. Det er det viktigste, ikke hvor det nødvendigvis kommer fra.

Nå er de på leting etter et emne som kan være basis for den nye masten som kreves på "Brødrene".

- Det er ikke gjort i en håndvending, for det sier seg selv at det må være et stort tre om det skal være mulig å bruke det som mast. Det må ha rett tykkelse og være opp mot 40 meter høyt, sier Valstad.

Tar imot tips

Selv om det er få trær som tilfredsstiller de kravene som stilles, håper Christer Valstad at det skal være mulig å finne det rette treet. Om det ikke er i Saltdal, håper han at "Brødrene" skal få en nordnorsk mast i det minste.

- Vi får se hva som finnes, men vi tar uansett imot tips til hvor det kan stå et slikt tre, både her i nærområdet eller om noen vet om andre trær.

I mellomtiden går nordlandsjekta for maskin og ikke for seil.

- Tilbake i tiden da denne typen fartøy gikk i arbeid, var det slett ikke uvanlig at den nærmet seg slutten av sin levetid etter 30 år på havet. Så var for så vidt ikke så overraskende at masta var klar for å skiftes, sier Valstad.