- Bor på rett side av sørpe-raset

For dem som ikke kjenner deg, hvem er Pål-Are Bakksjø, kort fortalt?

- Jeg er en fornøyd fyr som interesserer meg for det meste så lenge det er mulig å spille på det. Jeg er forlova med min kommende kone og har store barn og to små. Jeg er en musiker, dirigent, arrangør og idémaker som jobber for å leve av alt jeg klekker ut på garasjeloftet mitt.

Jeg skriver egen tekst/musikk under navnet «Tynn Symfoni» , gav ut plate i 2017 og 2021, og skal snart i studio igjen for å gi ut mer musikk. Jeg har flere artige musikalske prosjekter på gang som publikum i Salten kan få med seg. Ellers synger/spiller jeg gjerne et par begravelser i uka, og dirigerer et meget godt vokalensemble som heter Ylajali!

Du er multi-instrumentalist. Hvordan skjedde det?

- Det er nok en naturlig konsekvens av min nysgjerrighet. Jeg fikk tidlig diagnosen «multi-talentløs» av meg selv, og lever godt med det. I mange år kjente jeg nok på at alle andre musikere var spesialister på sitt instrument, og at det kunne være litt tøft å holde følge. Men da jeg ble voksen på ordentlig innså jeg at jeg mest sannsynlig er i verdenstoppen når det gjelder å være «akkurat meg».

Du er ganske nylig blitt Valnesfjerding. Hvorfor?

- Jeg er profesjonell innflytter. Mine viktigste oppvekstår hadde jeg på Hemnesberget, selv om jeg bodde der som innflytter i ca. 10 år. Etter en konsert i 2004 ble jeg i lokalavisa beskrevet som «Hemnesværing» for aller første gang - da hadde jeg ikke bodd der på mange år. Jeg har bodd litt overalt, og har 16 år i Bodø på cv-en. Et år i Valnesfjorden nå, og det kjennes ut som om jeg har landa. Voksen serru.

Et raskt søk i sosiale media tyder på at du er Valnesfjorden-patriot også. Fortell om det?

- Jeg har veldig sans for akkurat den typen små-samfunn som Valnesfjord er. Et passe lite sted, god kommunikasjon, natur og folkelynne gir andre muligheter enn i byen. For mange byfolk (på feil side av sørpe-raset) er ikke det så enkelt å oppdage. Men jeg kommer fra bygda, flytta fra Bodø etter mange år der, og landa på rett plass.

Noe annet som blir tydelig er ditt sosiale engasjement, kanskje spesielt for situasjonen i Gaza. Hvorfor?

- Jeg var naturlig politisk engasjert som tenåring og min aller første tur ut av redet var med toget til storbyen Bodø, som 14-åring. Der samlet jeg og andre ungdommer inn penger til skoler i Palestina og jeg ble jaget opp storgata av en gammel gubbe som brølte «terrorist, terrorist» Det var dagen jeg skjønte at intelligens ikke nødvendigvis er noe som gror på deg med alderen. Noen år etter dette slapp Nelson Mandela ut av fengsel, og Apartheidstyret i Sør-Afrika ble endelig oppløst. Hvorfor verden siden da ikke har reagert skikkelig på at det pågår apartheid i Midtøsten enda er for meg ubegripelig.

Hvordan er det å bo i Valnesfjord sammenlignet med andre steder du har oppholdt deg over lengre tid?

- Nå er jeg fortsatt nybegynner her, men Valnesfjord minner meg om bygda der jeg vokste opp. Spør du familiefolk i byen hva de mangler: plass, ro, grei økonomi, at folk hilser på deg på gata - så får du alt dette på bygda - til prisen av å pendle. Jeg har en plan om å jobbe mest mulig på loftet mitt, så da blir det mindre pendling.

Hva gjør du når du ikke gjør musikk?

- Da forsøker jeg å få vært så mye jeg kan med familie.

Da du flyttet til Fjøyro startet du opp et konsertkonsept med samme navn. Hva går det ut på?

- Jeg lever bl.a. av å synge og spille i kirker, og ønsket så gjerne å kunne øve i den fine kirka i Valnesfjord. Som en gjentjeneste på øvingslokalet arrangerte jeg en rekker gratis-konserter i samarbeid med profesjonelle og amatører fra bygda. For meg var dette en slags investering, bli kjent med musikere, og andre folk, skape litt aktivitet og selvfølgelig trene publikum i å gå på konsert. Kulturmuskelen må faktisk også trenes!

Hvilke andre prosjekter jobber du med for tiden?

- Da må jeg nevne konserter som skjer i Salten - er litt å ta av. I mars blir det «spaserstokkturne». Jeg har oversatt Allan Edwalls fantastiske sanger til «vårres dialekt» - og vi gjør dem i trioformat. Ikke alle vet at «pappan til Emil» skrev fabelaktige tekster, men dette er altså rent gull. I mai kommer en egenprodusert turné med bl.a. sokneprest Arnt-Håkon Nordkil! Vi to har vært i utrolig mange begravelser til sammen, som prest og som musiker. Konserten heter «en sang før du fær» og her blir det garantert morsomme historier og rørende øyeblikk om levd liv og medaljens bakside. Det er ikke alltid døden er bare trist. Jobber også med et svært prosjekt som kommer høsten 2025, men det er temmelig-hemmmmelig enda.

Hva tenker du om kultur og kunst på bygda?

- Det er essensielt. Det er et enormt potensiale om man tørr å gi kunst og kultur den plassen den naturligvis fortjener. Da tenker jeg ikke på symbol-kultur, markeringer ol. men å dyrke god hverdagskultur i alle former som gjør at innbyggere får lyst til å leve akkurat her.

Du har tilsynelatende en forkjærlighet for det marginale. Tynn symfoni, Verdens (aller) minste nyttårskonsert, To små - minidemo osv. Fortell om det?

- Folk er forskjellig: Noen liker Cruiseskip - jeg trives best i kano. Er det ikke på høy tid at det storslåtte, det overdådige, og såkalt «originale» snart går av moten? Det er en gåte for meg hvor mange sensasjoner vi skal orke å svelge hver dag. Jeg synes det som er interessant å betrakte, skrive om og arbeide med er det som befinner seg rett foran nesa, og det som skjer hver eneste dag. Da jeg gjorde min første konsert meg egne tekster insisterte jeg på at en Bodø-avis skulle skrive som overskrift «dette er ingen sensasjon!» Og strengt talt var det jo ikke det heller.

Tenk deg at svære arrangementer som Melodi Grand Prix, Bodø2024 eller OL hadde starta med en bitte-bitteliten, billig, minimalistisk åpningsmarkering?! Det ville faktisk vakt oppsikt, og vært ganske miljøvennlig - og ute kunne det bare vært dårlig vær og greier…

Hva er ditt beste minne fra konsertscenen?

- Det blir nesten som å velge EN bølge på havet. Jeg husker godt kjempestemninga på Stavanger Visefestival, og da en publikummer nærmest overfalt meg rett etter konsert og brølte på tjukk jærbu :«så grææævlig løye, og så EndeliG ein visesangar fra Nord-Norge som ikkje bare synge om fjææra og havet og tårsken!»Jeg husker også jeg spilte med Ola Bremnes og ensemble Noor, på turne i Russland, og Ola sang sine (norske) sanger til et Russisktalende publikum - som gråt, på tross av at de ikke skjønte et ord?- det var helt spesielt. Jeg må selvfølgelig også nevne da jeg dirigerte Ensemble Ylajali og vi presterte å vinne to internasjonale førstepriser i Riva Del Garda, i Italia. Helt Rått.

Hva er den beste maten du kan få servert?

- Det var et enkelt spørsmål. Den beste maten jeg får servert er utvilsomt den som Solveig serverer. Jada, hun som er den fineste damen, ja. (hjerte smilefjes og sånn) Hun kunne lett jobba som gourmetkokk og jeg synes hun slår mange av de beste restaurantene!

Valgfrie medlemmer, sett sammen ditt drømmeband:

- Allan Watts, Gabor Mate, Arne Næss og Allan Edwall.
Ingen av dem er musikere, så det ville kanskje ikke låte særlig bra, men det ville blitt noen uforglemmelige diskusjoner i kaffepausen!

Er det noe du bruker altfor mye tid på, som du ikke burde brukt så mye tid på?

- Sjakk! En liten sorg i livet er at jeg ikke er sånn skikkelig skikkelig god i sjakk, og jeg har erkjent at jeg ikke har anlegg for å bli det. Men jeg ELSKER det, og særlig etter klokka 23.00 om kvelden. Klarer ikke la være.

Hvem er ditt største forbilde?

- Jeg har liksom aldri hatt det med å henge opp bilder av folk på veggen. Jeg ser litt opp til folk som har evne til «ro» og som er gode på å ta avgjørelser. - også Jimi Hendrix såklart!

Fortell noe, en funfact om du vil, som få eller ingen vet om deg?

- En kjent norsk musiker spurte meg engang etter en festivaljobb (etter at han hadde snakka om seg selv i en halvtime) «så, hva er din X-faktor?»
Han fikk ikke svar.
Er slags fun-fact, eller? Jeg er litt sjenert - bare ikke på scenen.

Hva slags musikk liker du best og hvorfor?

- Jeg hører faktisk sjelden på musikk. Slik har det alltid vært. Det er klart jeg hører på ting som er relevant for noe jeg jobber med, men ingen radio - og iallfall ikke i bakgrunnen, grøss. Hører mest klassisk musikk. Og alltid Bach-suiter for lutt eller piano når jeg dusjer!

Hvem i Indre Salten fortjener en forside i VG?

- Har ikke lest VG på 25 år. Hva må man gjøre for å fortjene sånt? Kjenner ingen i Indre Salten som har gifta seg med dattera til kongen!

Hva er favorittstedet ditt i Indre Salten?

- Skulle gjerne sagt Rørstad - men det er vel fort ytre Salten tenker jeg - så kanskje Rago!! Hadde et par turer der for et par år siden. Fantastisk natur!

Hvilket yrke ville du absolutt ikke ha hatt?

- «Gruppe-arbeider». Jeg hater gruppearbeid!

Hvis du kunne lage en regel som alle måtte følge, hvilken regel ville det vært?

- Øve nå - rydde så.

Hva tror du vennene dine ville sagt om jeg ba dem om å beskrive deg?

Håper ikke de ville sagt; «helst ikke» Uff, vanskeligste spørsmålet hittil.
(No vart eg frøkteli sjenert)

Hva skulle du bli da du var liten ?

- Journalist faktisk. Hadde egen avis da jeg var 10. Var, og er eksepsjonelt god på kopimaskin! Men jeg er ikke så veldig «klikk-vennlig», og skriver bare om akkurat det jeg vil - så kanskje lurt at jeg valgte en anna vei.

Hva skal du gjøre i helga?

- Øve først - rydde etterpå