- Boliger ser ut til å være en av de store flaskehalsene

Jeg ble nylig intervjua av journalisten
Maria fra samme avisa som du leser i nå. Hun er en av flere som skriver om tilflytting.

Det er et høyaktuelt tema. For statistikker fortsetter nådeløst å vise oss at folk flytter fra distriktene mot de tiltrekkende byene.

I Beiarn har vi jobba lenge med å møte denne utfordringa. For hvem skal ta vare på den aldrende
befolkningen når stadig flere yngre flytter fra?

Sentraliseringa er en sterk trend over hele Europa. Vanskelig å snu. Utfordrende å gjøre noe med.

Til turister selger vi oss som nasjon i stor grad ved å lokke med spektakulære naturopplevelser, for de har vi plenty av, men nydelig natur har vi i hele landet vårt, også rett utenfor de store, sosiale byene.

Sjøl om mange yngre ønsker å drive aktivt med friluftsliv er nok ikke den allsidige naturen vår nok til å overtale dem til å bli værende i eller flytte til distriktet.

«Hei Elin. Du veit ikke om et lite hus med litt tomt som er mulig å få kjøpe eller leie..?».

Dette eller lignende spørsmål har jeg fått mange av etter at jeg starta i jobben med Beiarpuls, et kommunalt prosjekt som skal tilrettelegge for
attraktivitet og aktivitet i kommunen.

Mange vil flytte til bygda. Flere er interessert og vurderer muligheten. Noen skulle ønske de kunne prøvebo, uten å ta for mange, ikke-reverserbare risikoer.

Ei dame i slutten av 30-åra med deltidsomsorg for barn har lyst til å leie ei leilighet i Beiarn.

Et ungt par med hund og stor jaktinteresse er på utkikk etter ei romslig tomt sånn at åtelyset kan monteres opp mot skogen.

To søstre vurderer å bo i bygda, mens de deltidspendler til byen for studier. En mann har en bestefar her som han ønsker å bo nærmere.

Ei dame har mot til å restaurere et gammelt bygg som kan bli det nye hjemmet hennes.

Dette er virkelige mennesker som har lyst til å søke seg til bygda. Vi trenger folk.

Regnskapet blir langt mer trivelig enn statistikkenes spådom om vi klarer å utnytte potensialet.

Om jeg veit av noen tomme hus? Ja, visst. Fine tomter også. Problemet er at ingen av dem er tilgjengelige som bolig for de som har lyst til å flytte til.

Hvordan kan vi stimulere til økt aktivitet og tilgjengelighet på boligmarkedet? Mange av Salten-kommunene har den samme utfordringa. Boliger ser ut til å være en av de store flaskehalsene. Det er vi nødt til å prioritere.

For det er ingen vits å bruke ressurser på å få mennesker til å flytte til oss dersom vi ikke har et sted de kan bo.

Ordet småbruk er et av de mest brukte søkeordene på finn.no. Småbruk. Permakultur. Å dyrke litt sjøl. Leve et liv med mindre stress og mer tidsfrihet. I pakt med naturen. Det snakkes og skrives om at «det naturlige» livet på landet framstår som mer og mer forlokkende for dagens unge. Jeg tror det er sant.

Noe har begynt å røre seg de siste åra. Det kan virke som om det har blitt en trend å lengte mot rurale strøk.

Mer frihet. Større plass. Bedre økonomi.

For at drømmen om å bo trygt og fritt skal bli tilgjengelig må vi som kommuner tilrettelegge for å kunne realisere ønskene.

"Lev i Steigen" har nylig tatt initiativ til et regionalt prosjekt hvor vi kan jobbe sammen om nettopp denne, og andre utfordringer for tilflytting.

Vi må finne ut hvordan vi kan gå fra planer og prat til konkrete tiltak som virker. Vi bør gjøre det i lag, som regionen Salten. Bare smak på ordet; «Salten». Det klinger ganske fint, gjør det ikke?

Om folk har fått opp øynene for hjemmekontor og muligheten til å bo hvor enn de vil samtidig som de kan ha spennende jobber, da må vi jobbe for at Salten skal bli et synlig og soleklart førstevalg for de som står klare til å ta flyttelasset med.