Blir vi flere, eller?

Denne uka kom Statistisk sentralbyrå med tall for befolkningsutviklinga siste kvartal. For Indre Salten sin del - altså kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Beiarn - har folketallet gått tilbake med 25 personer fra 1. januar til utgangen av mars i år.

Det er jo ikke så hyggelig, men om man sammenlikner med samme tidspunkt i 2023, har antall innbyggere faktisk økt med 476! Ved utgangen av mars i år var folketallet i Fauske 9.813, i Saltdal 4.877, i Sørfold 1.849 og i Beiarn 1.063.

Hva skyldes så denne veksten? Det er ikke fødselsoverskudd for å si det slik. Ingen av de fire kommunene har hatt fødselsoverskudd siden Fauske hadde det i første kvartal i fjor, og da var det bare snakk om tre personer. Med andre ord er det flere innbyggere som går bort enn det antall barn som fødes her i området.

I stedet er det innflytting og innvandring som gjør at befolkningstallet vokser. Siste kvartal i 2023 hadde spesielt Saltdal kommune stor nettoinnflytting med 143 personer.

I 2021 var vi med på prosjektet "Den store folkevandringa" sammen med lokalaviser og NRK-kontorer i hele landet. Der kom det blant annet fram at for mange kommuner var det innvandring som berget folketallet. Ikke nødvendigvis fra land langt borte, men fra for eksempel Sverige og de baltiske statene.

At det er innvandring og tilflytting som gjør at innbyggertallet går opp, ser ut til å være en trend fremdeles. I alle fall her i Indre Salten.

Nå går det ikke fram av tallene på kommunenivå hvilke land innvandrerne kommer fra, men på landsbasis er det flest ukrainere som har innvandret til Norge første kvartal i år. Syria og Polen kommer på andre og tredjeplass - et godt stykke bak.

Gjennom prosjektet "Ukrainere i Norge" er vi med på et nytt samarbeidsprosjekt med mediehus i hele landet. Der har vi blant annet sett på hvor mange ukrainere som er bosatt i Indre Salten fra og med 2022 da krigen startet, og hvor mange kommunene vi dekker har sagt ja til å bosette i år.

For noen området får flyktningene stor innvirkning, som på Nordsia oppvekstsenter der elevtallet er nesten doblet. I lørdagens avis forteller enhetsleder Arne-Harry Nilsen at ukrainerne er en berikelse, og Randi Pedersen som er lærer for de voksne ukrainerne sier at hun håper de blir værende.

Befolkningstallene sier ingen ting om endringer innad i kommunen, men tidligere har tendensen vært at flere flytter fra periferi til sentrum enn motsatt vei.

Flyktningene som ble bosatt på Strøksnes i Sørfold før jul, er de første i kommunen som bor utenfor kommunesenteret Straumen. Nå planlegges også bosetting i Røsvik.

Det krever litt ekstra når det kommer til for eksempel transport, siden kollektivtilbudet er svært begrenset. I Beiarn er det også lite kollektivtransport, så der har flere av flyktningene fått rentefritt lån til bil.

De ukrainske flyktningene vi har intervjuet så langt, har et sterkt ønske om å få bli i Norge. Om det blir slik, får tiden vise. Når det er sagt, kan man ikke bare lene seg på at nettoinnflytting og -innvandring skal bidra til at folketallet holder seg stabilt eller øker framover.

Ifølge SSB sin befolkningsframskrivning, er Nordland det eneste fylket der man forventer at folketallet skal gå tilbake fram mot år 2050. Alle skal dø en gang, så det er umulig å gjøre noe med. Men vi kan bli flere, både ved at flere barn fødes og at flere folk kommer tilflyttende.

Her bør kanskje kommunene være litt kreative. Rimelig eller gratis barnehageplass er selvsagt et lokkemiddel for både det ene og det andre, men kanskje må man finne fram tiltak som "produksjonstilskuddet" Beiarn kommune ga til de som fikk barn ni måneder etter elveåpningen i juni 2018.