Bli med på innsiden

Innsatsleder Rolf Kristian Jensen låser opp døra til Fauske politistasjon når jeg ringer på noen minutter før avtalt tidspunkt tirsdag ettermiddag. Han hilser med et fast handtrykk og takker for sist før vi går inn. Han fører meg inn på et møterom som raskt fylles av uniformskledte som har tatt turen fra Bodø denne kvelden.

Jeg tenker tilbake til forrige gang jeg så innsatslederen, da var han travelt opptatt på et ulykkessted. Det som venter i dag er noe annet, men et raskt blikk på pulsklokka mi er nok til å avsløre meg. Jeg gruer meg, men det sier jeg ikke noe om. Sånt kan man vel ikke innrømme når man er omgitt av drevne politifolk?

Innsatslederen kobler opp operasjonssentralen i Bodø på en skjerm på veggen, mens jeg kjenner på den vonde følelsen av nervøsitet i magen.

Nervøsiteten handler ikke om at jeg sitter i et rom omgitt av politifolk.

Jeg gambler nemlig på at gulrotslang hos naboen da jeg var åtte år er en foreldet sak.

I dag handler det om noe langt mer alvorlig. Et forferdelig scenario skal utspille seg i Kvænflågtunnelen om få timer. Heldigvis er det ikke ekte denne gangen, men det vil det nok dessverre bli på ett eller annet tidspunkt.

Og det er nettopp derfor så mange er samlet i dag. Det er helt avgjørende at nødetatene er drillet på det de skal gjøre når katastrofen inntreffer.

Det er planlagt en realistisk øvelse i Kvænflågtunnelen. Scenarioet er at to biler har kollidert og fire hardt skadde passasjerer sitter fastklemt i bilene.

Øvelsen er varslet på forhånd, og mange har tatt til sosiale media for å klage sin nød over at E6 blir stengt i tre timer mens den pågår.

De skulle bare visst hvor viktig det er, tenker jeg stille. Hadde de som irriterer seg over en stengt vei sett så mye menneskelig lidelse som nødetatene, og til dels også journalister ser i sin jobb, så tror jeg ikke noen ville sagt noe på at veien må stenges noen timer for en øvelse.

Innsatsleder Jensen starter møtet med en kort HMS-gjennomgang, og går gjennom hva som skal skje.

- Vi øver for å finne ut hva vi kan gjøre bedre, sier han og legger til at det nesten er ønskelig å feile.

- Målet er ikke å perfeksjonere, men å identifisere svakheter som kan forbedres

Politiet har alltid øverste ansvar ved ulykker, og det er innsatslederen i politiet som koordinerer innsatsene til alle nødetatene. Jensen forklarer sin rolle:

- Jeg skal sørge for at alle nødetater samarbeider effektivt og har et felles situasjonsbilde.

Han forklarer at en felles forståelse av situasjonen er avgjørende for at alle kan jobbe mot samme mål, og for at han skal kunne ta de riktige beslutningene.

En annen oppgave for innsatslederen er å opprettholde god kommunikasjon mellom de ulike aktørene, inkludert operasjonssentralen, brannvesenet, helsepersonell og andre involverte. Innsatslederen benytter informasjon fra de andre etatene og operasjonssentralen for å ta informerte beslutninger om hvordan innsatsen skal styres.

Han har også ansvar for HMS på stedet:

- Dette innebærer å sørge for sikkerheten til alle innsatspersonell og andre som er på ulykkesstedet.

Innsatslederen må også sørge for oppfølging i etterkant, slik at personellet får den nødvendige ivaretagelsen.

Innsatsleder Jensen framstår som et menneske som er født for å være leder. Han framstår både tydelig og omsorgsfull - begge deler i akkurat passelige doser. Han framstår som en man kunne satt sin lit til om verden skulle gå under.

Lederstilen hans er avvæpnende, og jeg føler meg trygg nok til å lette skuldrene mine for ei tung bør. Forteller at jeg selv har mistet noen som sto meg nær i en bilulykke, og at jeg alltid gruer meg noe helt forferdelig når jeg må rykke ut på et ulykkessted i jobben min.

Innrømmer at jeg ofte gråter i bilen både på vei til og fra ulykkessteder. At jeg gruer meg og synes det er vanskelig å skulle gå inn i tunnelen i kveld. Selv om jeg vet at det bare er en øvelse, så har jeg bilder lagret i mitt mentale minne fra ekte situasjoner.

Vi snakker gjennom det som er vanskelig, og måten han lytter på og tar mot det jeg har å si, gjør at nervøsiteten på en eller annen måte slipper taket i meg. God kommunikasjon er nøkkelen til det meste, tenker jeg stille for meg selv.

- Lederskap handler ikke bare om å gi tydelige beskjeder, det handler også om den menneskelige delen. Vi bærer alle med oss noe inn i ulike situasjoner, og for at jeg skal være en god og trygg leder som får det beste ut av mine folk, så er det viktig at jeg vet, sier Jensen.

- Som innsatsleder må jeg sørge for at alle på stedet føler seg trygge og ivaretatt, både under aksjonen og i etterkant.

Klokka nærmer seg nå halv åtte på kvelden, og de første meldingene tikker inn på operasjonssentralen. Et kjøretøy har stanset i tunnelen. VTS (Vegtrafikksentralen) stenger tunnelen, og så går trippelvarslingen om ulykken ut til politi, brannvesen og helsepersonell.

Vi rykker ut med blålys fra politistasjonen, og på vei til Kvænflågtunnelen har allerede innsatslederens jobb begynt. Han kommuniserer med operasjonssentralen og skaper seg et oversiktsbilde over situasjonen.

Inne i tunnelen venter fire hardt skadde markører på å bli reddet ut av de kolliderte kjøretøyene, mens røyk siver ut.

Brannvesenet blir sendt inn først, og når de har slukket den simulerte brannen sendes helse og politi inn.

Samarbeidet vil nå være avgjørende, og fra første stund leder Jensen tydelig an og sørger for at kommunikasjonen mellom nødetatene på stedet er presis og tydelig.

Til tider er det så mye røyk at man ikke ser hendene foran seg, før viftene inne i tunnelen settes i gang og fører røyken ut. Scenarioet ser skremmende ekte ut, og nødetatene jobber like intenst som jeg har sett på ekte ulykkessteder.

Samarbeidet mellom de tre nødetatene er avgjørende for at hver etat skal kunne utføre sin rolle effektivt og innsatslederen og hans makker overlater ingenting til tilfeldighetene.

Det blir raskt tydelig at Jensens lederstil og fokus på god og tydelig kommunikasjon bidrar til å skape orden i det som kan framstå som uoversiktlig for et utrent øye. Operasjonssentralen i Bodø følger med på kameraene inne i tunnelen fra sine skjermer, og sammen med dem styrer innsatslederen innsatsen til alle nødetatene.

Etter omtrent tre timer er øvelsen er over, og veien blir åpnet for trafikk igjen. Alle nødetatene på parkeringsplassen utenfor for en felles gjennomgang av øvelsen de har vært med på.

Thomas Hansen Loe tar ordet først, han er brannvernleder og øvelsesleder i Statens vegvesen. Han har ansvaret for tunnelene i Nordland, og forklarer at Tunnelforskriften setter krav om øvelse hvert 4. år.

- Slike scenarioer gir ikke bare erfaring, men også trygghet – både for innsatspersonell og for dem de skal redde når det virkelig gjelder, sier han og gir ordet videre til innsatsleder Jensen.

Deretter får også innsatslederne fra helse og brann også ordet. De evaluerer innsatsen og snakker om hva som gikk bra, og hva som har forbedringspotensiale. Oppsummert fungerte det meste som det skulle, og markørene fra Norsk Folkehjelp er både levende og mette etter å ha fått servert baguetter etter øvelsen. De får velfortjent applaus for innsatsen.

I politibilen på vei tilbake til Fauske etterpå snakker vi om det vi har vært gjennom, og før jeg sier farvel til de uniformskledte passer jeg på å si takk til innsatsleder Jensen for at jeg fikk henge med og se det hele fra en annen vinkel. Han vet det ikke selv ennå, men han hjalp meg med å bearbeide noe som har tynget meg mye over lang tid. Nå er også jeg bedre forberedt til neste gang alarmen går. Og selv om jeg sannsynligvis alltid vil gråte av å se menneskelig lidelse, så vil jeg i det minste være i stand til å utføre jobben min.

Mens jeg kjører hjem fra stasjonen, tenker jeg at denne øvelsen i Kvænflågtunnelen viser hvor viktig det er at nødetatene får trent på samarbeid under realistiske forhold.

Når det kommer til stykket er dette mennesker som ikke kjenner hverandre, de jobber ikke sammen til daglig. Når alarmen går, skal de likevel samarbeide sømløst i kaotiske situasjoner - der det de gjør kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Det sies at øvelse gjør mester, men det utgjør helt klart også en forskjell når liv står på spill. Og da skulle det bare mangle at øvrige bilister klarer å smøre seg med litt tålmodighet mens veien er stengt.

Neste gang kan det nemlig være ditt eget, eller noen av dine kjæres liv som står på spill.