B SA sin egenandel på 2,5 mill NOK skal finansieres ved salg av eksklusivt fiske i sju dager per år før ordinær fiskestart. Finansieringsmåten har skapt heftig debatt på Facebook og er viet et stort oppslag i AN.
Den Atlantiske laksen er i dag definert som trua, og Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på bestanden.
60 % av landets lakseførende vassdrag er stengt i håp om å prøve å redde truede lokale stammer av anadrom fisk.
Situasjonen er like alvorlig i vassdragene i Nordland.
Små elver og store vassdrag stenges. Ja, selv Tanaelva, det i særklasse største og viktigste vassdraget for atlantisk laks, med historiske fangster på 100 - 150 tonn laks per år, blir stengt i 2021!! Dette omtales med sterke ord og beskrives som tragedie eller katastrofe. Forklaringa som blir gitt er overfiske og manglende eller elendig forvaltning over mange tiår.
Med bakgrunn i laksens situasjon i landet sett under ett, vurderes det nå å føre den opp på rødlista!
Situasjonen er likevel ikke helsvart. Mange lokale laksestammer står seg godt, og Beiarlaksen er heldigvis en av dem.
Helt siden friskmeldinga av elva i 2001, har B SA tatt ansvar og lykkes med ei god forvaltning. De siste 6 – 7 årene har gytebestandsmålingene vist at vi har en meget solid gytebestand. Bestanden er bygget opp ved hjelp av et meget strengt kvoteregime og ei aktiv og målretta forvaltning basert på før-var-prinsippet. Uttaket av fisk skal være i samsvar med innsiget. Dette gjøres for å sikre en optimal gytebestand.
Selv om situasjonen for Beiarlaksen er god, kan vi ved å gjenoppbygge trappene sikre vår lokale stamme og gi et meget viktig bidrag til å bygge opp den atlantiske laksen.
Den lakseførende strekninga er i dag 29 km. Kommer trappene i funksjon blir til sammen 37 km «ny» elvestrekning tilgjengelig i Storåga, Gråtåga og Tverråga.
Rådgivende Biologer AS har kartlagt gyte- og oppvekstforholdene i hele vassdraget. De konkluderer med at produksjonen av smolt av laks og sjøørret kan økes med minimum 30 % dersom trappene kommer i funksjon. Det er en formidabel økning, og det er viktig å merke seg at de sier at den positive gevinsten vil bli særlig stor for sjøørreten.
For å teste ut gyte- og oppvekstforholdene i praksis, ble det i femårsperioden 2015 -2019 hvert år satt ut 25 par gytelaks i Beiardalen ovenfor Bruforsen. Fisken ble fordelt på Storåga, Gråtåga og Tverråga. På oppdrag fra DN/ Statkraft gjennomførte NTNU yngel- og ungfiskundersøkelser i området i perioden 2017 - 19. Deres konklusjon er klar. Det er gode gyte- og oppvekstforhold i området, og konklusjonen støtter opp om Rådgivende Biologers funn.
Med dette som bakgrunn er det overraskende å registrere at flere av dem som har ytret seg i den siste tids debatt har stilt spørsmål ved hvorfor vi skal tukle med naturen og bygge fisketrapper.
For det første handler det om gjenoppbygging av eksisterende trapper. Naturinngrepene er små og ble gjort da trappene ble bygd for over 60 år siden. I Norge finnes over 400 fisketrapper, og disse er viktige verktøy i forvaltninga av laks og sjøørret.
Den viktigste oppgaven B SA og vi grunneiere har, er å drive god og aktiv forvaltning for å ta vare på bestandene av laks og sjøørret i vassdraget og legge til rette for økt produksjon av smolt og sikre mer tilbakevandring av gyteklar fisk. Å gjenoppbygge trappene er derfor det viktigste og mest framtidsretta forvaltningstiltaket vi kan gjøre.
Trappene skal bygges etter høyeste standard, og de er også tilpassa oppvandring av sjørøye dersom denne lokale bestanden noen gang kan reetableres. Den første trappa fisken skal inn i vil inneholde sorteringskulper til bruk ved blant annet forskning og for å sortere ut pukkellaks og oppdrettslaks. Dette vil bidra til å heve beiarlaksens genetiske status og bidra til en «renere» villaksbestand.
Å gjenoppbygge trappene er kostnadsberegna til 29,3 mill NOK, og i tillegg kommer et uavklart m.v.a beløp. Beiarn kommune vil bidra med 2,5 mill og Beiarelva SA med 2,5 mill.
I nasjonalbudsjettet for 2021 la Storting og regjering inn et oppstarttilskudd til Beiarelva på 2,0 mill. Et klokt og målretta vedtak som vi forventer vil bli fulgt opp i 2022 og 2023. Dersom andelen statlige penger blir på linje med det som er gitt til trapper i andre elver, vil et lokalt/ regionalt spleiselag kunne fullfinansiere prosjektet.
Det er også viktig å påpeke at bygging av fisketrapper er god lokalsamfunnsbygging. Grunneierne oppe i Beiardalen og Gråtådalen har et sterkt ønske om å få trappene i drift, og når disse områdene åpnes for laksefiske og spektakulære naturopplevelser vil det skape optimisme og bolyst og legge grunnlag for næringsutvikling, sysselsetting og økt verdiskaping.
Det er som nevnt finansieringsmåten av B SA sitt egenkapitalbidrag som har skapt debatt og frykt for at det kun er de aller rikeste som heretter vil slippe til i Beiarelva.
Frykten er ubegrunna.
Egenkapitalen vil bli finansiert i løpet av 2 til 3 år, og i den ordinære fiskesesongen vil kortsalget etter alt å dømme bli tilnærma som før. I B SA sin driftsplan er det slått fast at Beiarelva skal være ei folkeelv, der alle skal ha tilgang. Det er likevel slik at det er det enkelte grunneierlag eller den enkelte fiskerettshaver som fullt ut kontrollerer og bestemmer over kortsalg og priser.
Hvis kvaliteten på fisket og elva holder seg, må vi nok vente ei viss prisstigning på fiskekort og mer salg av eksklusivt fiske. Samtidig vil det nok bli utvikla nye måter å tilby fiske på for å tilfredsstille ulike kundegrupper. Det viktige er at Beiarelva finner sin egen identitet og at verdiskapinga blir værende igjen i bygda.
Så er det slik at Beiarn er ei bygd som sliter med en utfordrende demografi («forgubbing»), fødselsunderskudd og nedgang i folketallet. For å rette på dette trenger vi nytenking, arbeidsplasser, verdiskaping og samfunnskvaliteter som gjør det attraktivt folk i fruktbar alder å bosette seg i bygda. Dette må de urbane fiskerne som har vært aktive i debatten, og som vi ønsker velkommen til elva, ta inn over seg for å forstå at grunneierne trenger inntjening.
Innafor reiseliv og lakseturisme er det store muligheter for utvikling og nyskaping. Her er elva grunnmuren og den aller viktigste ressursen, men da kommer vi ikke utenom å satse på betalingsvillige kunder. De største mulighetene for økt inntjening og verdiskaping ligger likevel ikke i økte priser på salg av fiske, men i å ruste opp og utnytte hele verdikjeda; servering, overnatting, guiding og et variert og godt tilbud av andre varer og tjenester.
Prisene på fiske i Beiarelva er utrolig lave sett i forhold til sammenlignbare elver. For kr 400,- kan en fiske 18 timer på de aller fleste sonene. Når beiarværingen skal parkere bilen i Bodø sentrum, er timeprisen over 30% høyere! Prisene for eksklusivt fiske er ikke mer eksklusive enn at en kan leie en sone på 2 - 3 km for ca kr 10000,- per døgn. Frykten for at allmuen skal bli stengt ute fra elva er ubegrunnet.
Beiarn har nå en historisk mulighet til å få til et løft for laksen, sjøørreten og for bygda. Står vi sammen og trekker i samme retning får vi dette til.
Frigg-Ottar Os
grunneier på g.nr 16, b.nr 25
