UNDRER. Olav Eldøen stiller spørsmål ved Norges atomvåpen-politikk, og mener kommunene nå må pushe på og si fra om at dette ikke er noe landet kan støtte opp om.
UNDRER. Olav Eldøen stiller spørsmål ved Norges atomvåpen-politikk, og mener kommunene nå må pushe på og si fra om at dette ikke er noe landet kan støtte opp om.

Spaltisten:

Bedre aktiv i dag enn radioaktiv i morgen

- Hvorfor har ikke Norge skrevet under på FNs atomvåpenforbud? spør Olav Eldøen, og ber samtidig kommunene engasjere seg iden viktige saken.

Publisert Sist oppdatert

22. januar 2021 trådte FNs atomvåpenforbud i kraft.

7. juli 2017 vedtok 122 land, nesten to tredjedeler av FNs medlemsstater, dette. Et flertall av verdens stater anså det som «utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile».

For at vedtaket skulle bli gyldig måtte minst 50 stater godkjenne det (ratifisere). Det har altså skjedd.

Jeg ser for meg Ole Koppreitan, ofte kalt Ole Kopp. Han står på sin faste plass på Karl
Johan ved Stortinget. Han er lett gjenkjennelig med sitt lange hvite skjegg og bustete grått hår. Han har som alltid med seg sin ombygde barnevogn, full av informasjonsmateriell, plakater og jakkemerker.

Button-mannen, ivrig, pratsom og utholdende. Han var antiatomvåpen-aktivisten med stor A.

I 1981 ble han leder av «nei til atomvåpen» og det vervet hadde han til han døde i 2011.

Nå ville han vært fornøyd, tenker jeg, tygger på det og innser at han ville ristet på hodet. Han kunne sagt:

«Norge har ikke skrevet under»!

Så ville han bøyd seg over vogna, hentet opp litt av hvert, gitt meg trykksak og merke, snudd seg mot Stortingsbygningen, løftet pekefingeren og sagt:

«Norge deltok ikke i forhandlingene. Deboikottet avtalen sammen med de ni atomvåpenstatene og de fleste NATO-land. Det er veldig spesielt. Det er sjelden Norge aktivt boikotter FN-forhandlinger!
Så kom igjen, det er fortsatt mye å gjøre før vi har en atomvåpenfri verden»!

Jeg sitter igjen med mange spørsmål etter «møtet» med Ole Kopp.

Olav Eldøen

Hvor mange atommakter har vi egentlig?

Svaret er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord Korea. Men det sier ikke alt. I tillegg til de ni har Belgia, Tyskland, Nederland, Italia og Tyrkia andre lands atomvåpen plassert på sitt territorium.

22 andre land - blant dem Norge - er involvert i atomvåpen på ulike andre måter.

Hvorfor støttet ikke Norge FN´s forslag om våpenforbud? Regjeringen mente avtalen ikke ville ha noen betydning siden den ikke ble støttet av noen av de ni atommaktene. De mente en tilslutning ville svekke NATO som forsvarsallianse.

Hvor mange atomvåpen finnes det?

Atommaktene har til sammen rundt 14.000 atomvåpen. USA og Russland har omtrent 1.800 av disse i høy beredskap – klare til å skytes ut på kort varsel. Om det skjer vil det ha katastrofale virkninger siden dagens atomvåpen er mange ganger kraftigere enn de som ble brukt i Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Hva er egentlig FN´s rolle?

Et av FNs første og gjennomgående mål er å avskaffe verdens atomvåpen. Generalforsamlingen vedtok en resolusjon om dette allerede i 1946. Siden da har FN jobbet med spørsmålet og arrangert nedrustnings-konferanser jevnlig siden 1975.

Hver eneste generalsekretær har arbeidet for å avskaffe atomvåpnene. 26 september hvert år markeres den internasjonale FN-dagen for total avskaffelse av atomvåpen.

Noe må vel ha skjedd etter FN´s vedtak om forbud?

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er en koalisjon av organisasjoner over hele verden som fremmer FNs atomvåpenforbud. Kampanjen består av mer enn 500 organisasjoner i over 100 land.

Ican har også en norsk avdeling.

10. desember 2017 mottok ICAN Nobels fredspris «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.»

Det er jo rett og slett vanvittig hvis atomvåpen blir brukt.

Egentlig burde alle våpnene demonteres på en kontrollert måte nå som FN har vedtatt at det er forbudt å utvikle og ha dem?

Men det må altså mer til. Bevegelsen mot atomvåpnene ennå ikke er stor nok.

Men noe skjer.

By- og kommunestyrer støtter FN forbudet og ber regjeringen signere FN- avtalen.

Tromsø, Sortland, Bodø og Rana er eksempler på kommuner i nord som har vedtatt:

“Vår kommune er dypt bekymret for den alvorlige trusselen som atomvåpen utgjør mot lokalsamfunn verden over. Vi mener at innbyggerne våre har rett til å leve i en verden fri for atomvåpen. Enhver bruk av atomvåpen, enten bevisst eller på grunn av feil eller uhell, vil ha katastrofale, omfattende og langvarige konsekvenser for mennesker, samfunn og
miljø. Derfor støtter vi FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og oppfordrer den norske regjeringen til å bli del av avtalen.”

Det er på sin plass med en liten utfordring til kommunestyrene i Indre Salten:

Vil dere være med så heng på!

Eller som de sier det på hjemmesida til nei til atomvåpen:

Bedre aktiv i dag enn radioaktiv i morgen!

Powered by Labrador CMS