JOURNALIST. Lena Kristin Ellingsen spiller en kultursnobb av en journalist i tv-serien «En får væra som en er». Foto: Agnete Brun, Monster tv-produksjon
JOURNALIST. Lena Kristin Ellingsen spiller en kultursnobb av en journalist i tv-serien «En får væra som en er».

Baby og Ole Ivars-TV for Lena

Etter flere sceneforestillinger de siste sesongene, er denne høsten annerledes. Nå er det amming og babystell kombinert med TV-innspilling.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL/OSLO: Skuespillerparet Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvåg fikk sitt andre barn i desember i fjor. Nå kombinerer Lena å være småbarnsmor med innspilling av TV-serie om Ole Ivars.

Kultursnobb

I fjor vår spilte hun forestillingen «En får væra som en er» på Nationaltheatret. Nå har TV-produksjonsselskapet Monster overtatt teaterets «baby» og holder på å lage TV-serie, som skal gå på TV2 i 2018.

Lena Kristin Ellingsen fra Saltdal spiller en kultursnobb av en journalist fra Oslo. Hun skal lage en artikkel om campinglivet, men det blir fort statuskonflikt. Journalisten i Lenas skikkelse er nemlig en kultursnobb med saltdalsdialekt.

- Gode karakterer

Forestillingen basert på Ole Ivars' musikk gikk først på Torshovteatret, en slags eksperiment-scene for Nationaltheatret. Så ble det flyttet til hovedscenen på Nationaltheatret.

- Jeg tror vi har lyktes med Ole Ivars-prosjektet fordi vi ikke «driter ut» danseband eller folk som liker det, men forsvarer kulturen og nærmer oss det med kjærlighet og nysgjerrighet. Jeg tror vi har maktet å skape gjenkjennbare karakterer som kan være både sjarmerende og interessante å følge med på.

- Hva liker du best av teaterscene og tv?

Jeg vil ha begge deler. Jeg dras mot roller som jeg ikke har gjort før. Nye opplevelser og erfaringer er viktig for ikke å stagnere som skuespiller.

Samfunnsdebattant

Nationaltheatret laget tidligere i år en serie intervjuer, presentert som TV-program på nett, der Anne Grosvold spør og to kjente mennesker svarer.

Lena Kristin Ellingsen er med sammen med Svein Mollekleiv, president i Røde Kors. Der reflekterer hun blant annet om flyktningkrisen, og der framfører sin selvskrevne appell framført under 75-årsdagen for Krystallnatten.

- Er du blitt en rikssynser og samfunnsdebattant?

- Av og til er det nødvendig å si noe. Det er lettere nå med alle sosiale medier. At jeg i tillegg er skuespiller gjør det mulig å nå ut lengre.

Politikk

Lena legger ikke skjul på at hun hadde ønsket seg en annen regjering.

- Jeg har vært med å mobilisere velgere gjennom kulturkampen.no, som belyser viktigheten av et rikt og mangfoldig kulturliv. Vi limes sammen gjennom kulturen, det er identitetsskapende. Selvfølgelig skal vi investere i det, så ja, en prosent av statsbudsjettet bør gå til kultur.

Gode redskaper

- Du har vært åpen om at du var langtidssykemeldt etter å ha «møtt veggen». Hvordan er situasjonen nå?

- Jeg blir sliten som alle andre, men nå har jeg redskaper for hva jeg skal gjøre dersom jeg blir sliten. Etter den gangen har jeg ikke vært i nærheten av den typen utmattelsen jeg da hadde.

God hjelp

Lena og mannen, Trond Fausa Aurvåg, har barna Ivan (4) og Edie som er ni måneder. Akkurat nå kombinerer hun å være hjemme med Edie med TV-innspilling.

- Det er krevende, men vi får det til med god hjelp. For det første er Trond en god del hjemme nå, for det andre har vi «Annie the Supernanny», søsteren min, som kombinerer studier med å «fylle hullene» i vår timeplan.

Slitsomt?

- Er det slitsomt å være gift med en skuespiller, som er mye borte og har uryddig arbeidstid?

- Vi forstår hverandre og har respekt for hverandre. Lange arbeidsdager gjør at andre må hente i barnehagen. Det føles ikke så bra, men det må til for å få kabalen til å gå opp.

Men selv om vi noen ganger begge er opptatt, så er vi ofte en eller begge hjemme hele eller deler av dagen. Mange dager kan vi levere sent og hente tidlig, så jeg tror vi har vært mer hjemme med Ivan enn mange i vanlige jobber har mulighet til.

Savner

- Hva savner du fra Saltdal når du bor i Oslo?

- Stillheten. Å våkne opp til lukta av gress og regn i kombinasjon med stillhet. Tverråvatn, der vi har hytte, fri tilgang på møsbrømlefse og å spille håndball på Rognan idrettslag. I tillegg savner jeg familien min, folkene og fellesskapet i ei lita bygd. Man føler seg i slekt selv om man ikke er det.

Powered by Labrador CMS