Dette går terapiridning ut på

Terapiridning utøves over hele verden som en verdifull behandlingsmetode, både innen somatisk og psykiatrisk behandling.

Publisert Sist oppdatert

Terapiridning er en metode innen fysioterapien der fysioterapeuten bruker hestens bevegelser som grunnlag i behandlingen. Under ridningen overføres hestens rytmiske bevegelser til rytteren. Bevegelsene er spesielt gunstige for å trene opp balanse, styrke muskulatur, fremme symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon.

Ridestilling og hestens bevegelser kan løse opp spenninger og spasmer. Som holdningskorrigerende tiltak kan terapiridning være suverent. Det er viktig i sansemotorisk trening. Det stimulerer konsentrasjonsevnen og sosial tilpasning.

Terapiridning er for mange en kombinasjon av behandling og fritidsaktivitet, noe som gjør denne terapiformen unik. De opplever at de går på ridning, mens terapeuten bruker aktiviteten for å trene opp rytteren etter hver enkelts behov. Hestene som brukes er ofte spesialtrente til å være «terapeut», og for mange ryttere er kontakten og samarbeidet med hesten viktig.

Terapiridning foregår ofte i grupper, og til tross for ulike funksjonsnivå og mål med terapien, oppleves en gruppeidentitet i å gjøre det samme, å ri. For mange er dette det eneste gruppetilbudet de har. Rideterapi er gøy og noe rytterne ser fram til. For noen blir dette inngangsporten til ridning som hobby eller idrett.

Målgruppen kan være personer som har behov for fysioterapi på grunn av en medfødt eller ervervet sykdom/funksjonshemning som gir bevegelses-, balanse- og/eller koordinasjonsvansker. Terapiridning kan også passe for psykisk syke og synshemmede. Dersom hest motiverer personen til å trene for å bedre funksjonsnivå, er terapiridning bra.

For personer med nedsatt evne til å forstå instruksjon og/eller utføre gjentatte øvelser, er rideterapi en utmerket behandlingsform, da det gir intensitet over tid. Det kan være et supplement til annen fysioterapi.

Kilde: fysio.no

Powered by Labrador CMS