- Årets kvinnedag er viktigere enn den har vært på lenge

FAUSKE/STEIGEN: På kvinnedagen 8. mars har Likestillingssenteret KUN (Kvinneuniversitet Nord) utformet en rekke punkter for hvorfor vi fortsatt trenger kvinnedagen. Kommunikasjonsrådgiver Linn Braseth-Gulliksen, som tidligere var journalist i Saltenposten, har vært med på å lage de åtte punktene, som står nederst i saken.

- Hvorfor er det så viktig at vi har kvinnedagen?

- Kvinnedagen er viktig for å feire de seirene vi har vunnet, men for at vi aldri skal glemme kampene som fortsatt står foran oss. Det siste året har vist oss at sårbare grupper blir enda mer sårbare under kriser, og likestillingskampen har også fått et hardt slag både nasjonalt og globalt. Ved likestillingssenteret KUN mener vi derfor at årets kvinnedag er viktigere enn den har vært på lenge.

- Hvorfor begynte du å jobbe i likestillingssenteret KUN?

- Jeg begynte å jobbe her i april i fjor, etter å ha falt for en annonse på nyåret hvor de søkte etter en kommunikasjonsrådgiver som ville være med på å gjøre verden mer fargerik. Arbeidsstedet er hovedsaklig Steigen, så jeg måtte gå noen runder med meg selv, men landet på at jobben hørtes så spennende ut at jeg ville søke. Det viste seg å være en fantastisk arbeidsplass, og jeg har lært utrolig mye av kollegene mine. Det skal sies at jeg selvsagt har en viss prosent hjemmekontor pga avstanden, og det funker veldig fint. Steigen har dessuten helt fantastisk natur, og jeg blir helt slått av hvor vakkert det er hver gang jeg reiser dit.

- Hva jobber dere med?

- Likestillingssenteret KUN jobber for et mer likestilt og mangfoldig samfunn. Vi jobber med alle diskrimineringsgrunnlagene, og holder blant annet kurs, fagdager og webinarer om for eksempel likestilling i barnehagen, forebygging av seksuell trakassering i arbeidslivet, og kjønns- og seksualitetsmangfold.

- Hvordan er det å være småbarnsmamma og i full jobb?

- Jeg er selv guttemamma til tre gutter i tillegg til at jeg har ei jente. Jeg mener at likeverd og mangfold er noe av det viktigste man kan lære sine barn. Et likestilt samfunn er et bærekraftig samfunn! Å være småbarnsmamma i full jobb kan til tider være utfordrende, og for oss som familie har det kanskje vært litt ekstra utfordrende. Det viste seg nemlig at de to yngste hadde en medfødt primær immunsvikt som gjorde at de var mye mer mottakelig for sykdom enn andre «normale» barn. Det er heldigvis en mild immunsvikt de fleste vokser seg sterkere med, men for oss var det dramatisk nok og ikke minst slitsomt.

- Hvordan løser dere det?

- I dag er situasjonen heldigvis en annen, men jeg kjenner absolutt på tidsklemma, ikke minst fordi de også har eldre barn som har andre behov enn de to yngste. Men, jeg elsker å jobbe, og strekker meg langt for å få gjort alt jeg skal. Da jeg fylte førti tenkte jeg attpåtil at nå var det på tide med litt ekstra utdanning, så da begynte jeg på en mastergrad i ledelse, den har jeg nå fullført 2/3 av. Både jeg og min mann har begge to full jobb og begge pendler, han til Narvik og jeg til Steigen. Effektivitet, fokus, utstrakt bruk av hjemmekontor samt hensyn og omsorg for hverandre gjør at dette er mulig å få til.

- Føler du at du selv er likestilt?

Som norsk kvinne på 42 år føler jeg meg nok mer likestilt nå enn da jeg var yngre, men vi har fortsatt en vei å gå også i Norge. Personlig har fått kjenne på å miste jobbmuligheter som nyutdannet fordi jeg hadde små barn, blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng, hersketeknikker, samt lavere lønn enn mannlige kolleger med samme arbeidsoppgaver. Å føle seg likestilt handler dermed ikke bare om hvordan jeg ser meg selv, men også om hvordan andre ser meg.

Åtte grunner

Linn Braseth Gulliksen og kollega ved Likestillingssenteret KUN, Marianne Gulli har skrevet ned åtte gode grunner til hvorfor vi fortsatt trenger kvinnedagen:

• Forekomsten av barneekteskap har under pandemien økt med over en halv million så langt. Barneekteskap er et enormt problem, og et av de største hindrene for skolegang og likestilling. Graviditet er den fremste dødsårsaken globalt blant jenter fra 15-19 år.
• Seksuell vold og tvangssterilisering av kvinner brukes fortsatt og i økende grad som våpen i krig og konflikt
• Omdirigering av helsepersonell og ressurser til pandemibekjempelse har samtidig ført til at millioner av kvinner har blitt fratatt retten til å bestemme over egen kropp, og abortmotstandere bruker pandemien til å innskrenke tilgang til trygge aborter
• Vold i nære relasjoner har økt under nedstengingen. Det er et kjent faktum at det farligste stedet å være kvinne er i eget hjem. Vold i nære relasjoner rammer alle kjønn, men kvinner rammes hardere og er ofte utsatt for flere og mer alvorlige hendelser
• Svangerskaps- og barselstilbudet bygges ned, samtidig som politikere ber kvinner i Norge føde mer
• Kvinner i Norge tjener gjennomsnittlig 88% av det menn gjør. Selv med høyere utdanning, høy yrkesdeltakelse og mer fulltidsarbeid enn før tjener kvinner mindre og har færre økonomiske ressurser enn menn
• Arbeidslivet er kjønns- og klassedelt. Langt flere kvinner enn menn jobber innen undervisning, helse og sosial og renhold. Her finner vi også lave lønninger, høy grad av ufrivillig deltid og midlertidige kontrakter. I tillegg har disse yrkene høy andel minoritetskvinner.
• Kvinner opplever fortsatt trakassering og diskriminering i arbeidslivet. En av fem unge kvinner utsettes for trusler, trakassering eller vold på arbeidsplassen, og kvinner som nærmer seg pensjonsalder innkalles sjeldent på jobbintervju. Ekstra vanskelig er det for de som opplever kryssdiskriminering, som for eksempel de med minoritetsbakgrunn eller funksjonsvariasjon.