Alle skulle hatt en Gregory

Det er mange som har stereotyper koblet opp mot ord som kommuneoverlege og smittevernoverlege.

Det bringer fram bilder av mennesker i hvite frakker som ikke smiler et sekund mer enn de må, og som ofte kan ende opp med å se på skjebner som statistikk, og ikke som det de er, nemlig mennesker.

Om det er ett menneske som er lengst unna disse forutinntatte bildene, så må det være den meget fortjente vinneren av Saltenpostens ildsjelpris for februar, nemlig kommuneoverlege i Fauske, Gregory Hautois.

Eller, Hautåis, som mange tar sats og kaller han første gang de skal si navnet.

Han har etter hvert blitt et symbol på en tid som både var vanskelig å samtidig noe som gjorde at vi satte mer pris på den vanlige hverdagen vi alle har tatt for gitt.

Det er ikke til å legge skjul på at tiden fra den 12. mars 2020 og fram til alle smittevernbegrensninger ble opphevet for godt på dagen 23 måneder etterpå, var en av de mest krevende periodene både nasjonalt og lokalt noensinne. Det var en tid preget av usikkerhet, frykt og regelrett dødsangst for mange.

Da var det viktig at de som har styringen viste nettopp det, og ga oss som innbyggere en følelse av at vi ble ivaretatt. I Oslo satt han som ble hele Norges Espen Nakstad. På Fauske satt han som ble hele Indre Saltens Gregory.

Skal man nå fram med sitt budskap, må man være en som byr fram og ikke en som holder tilbake. Det skjønte Gregory Hautois raskt. Derfor fikk han også den nødvendige tilliten i befolkningen.

Med oppdateringer så fort noe skjedde, og i tillegg både irettesettelse der ting ble gjort feil, ble det en respekt som knapt noen har kunnet måle seg med i løpet av den vanskelige koronatiden.

Men, Gregory er ikke bare en mann som gjorde det meste rett under koronapandemien, han er også legen som strekker seg litt lenger enn han må. Det er nødvendig i denne jobben, særlig når det kommer til delen som involverer kriseteamet i kommunen.

De siste årene har hatt flere tragiske hendelser i Indre Salten, som alle har hatt bruk for de kommunale kriseteamene i en eller annen grad. Alle som har fått erfare tragedier i livet, vet hvor viktig det er å få hjelp på den rette måten.

Med fare for å gjenta meg selv, det er ikke mange andre jeg ville hatt hjelp til å takle en tragedie hos enn nettopp Gregory.

Det finnes så mange historier om hvordan han har stilt opp langt ut over det som er i både arbeidsbeskrivelser og man kan forvente av en mann som garantert har vært mer travelt opptatt enn de fleste.

Det er kanskje lett å glemme, men i takken til Gregory, må vi også være takknemlige overfor familien hans, som har gitt langt mer til fellesskapet enn de har fått tilbake.

Det kan være lett å glemme, det er tross alt et menneske vi snakker om. Og en mann som har fått et veldig stort ansvar å forvalte.

Men mest av alt, han er en mann som utstråler profesjonalitet, kompetanse, trygghet og renspikka omsorg. Alt det som et helt samfunn trenger fra sin kommuneoverlege.

Det skulle vært en Gregory i alle kommunene her til lands. Fauske bør prise seg lykkelig hver eneste dag for at de har originalen.

- Han trengte ikke å si noe, klemmen sa alt