- Akkurat nå

Akkurat nå har skyene gjemt seg, sluppet fram den blå himmelen og gitt sola god plass for å lyse opp tilværelsen.

Det suser lett i furutrærne. Det drypper fra tak. Isen i gata smelter, vannpyttene vokser og grusveien blir gjørmete.

Det er altså velkjente tegn på at det er VÅR i lufta.

Ved husveggen stikker snøklokker, krokus og klosterkokker fram hodene, og det vises at elgen har forsynt seg grovt av skuddene på epletreet.

Det eneste som ikke stemmer helt er at jeg har tett og rennende nese, grøtete stemme, har litt feber og det kjennes som jeg skal hoste på meg både kink og brokk.

Men tankene surrer også, om enn tregt, i en vårslapp kropp.

Er det bare forkjølelse? Kanskje bare et vårtegn og innledning til et hyggelig år uten covid, munnbind og testing?

Sa jeg covid?

Det tar bare sekunder før hele kroppen gjennomgår en kjedereaksjon der alle poengene fra helsemyndighetenes covidkampanjer repeteres og ender opp i et krav: Test deg!

Tenk om du er smitta og kan bringe elendigheta videre?

Skjerp deg!
Jeg gjør det jeg må.
Testen er negativ.
Ingen covid.

Jeg senker skuldrene et hakk, innstiller meg på å være tålmodig selv om kroppen er rastløs og vil både hit og dit.

Røde Kors magasinet nr 1 2023 kom nettopp i posten. På forsida er det et bilde av sykepleier Åge Bøyum. Han har det siste halve året transportert utstyr til sykehus øst i Ukraina. Røde kors bevegelsen har hjulpet 11,7 millioner mennesker i landet, til tross for at «flyalarmer dag og natt er en del av hverdagen».

Tankevekkende!

Hvorfor blir slike nyheter om heltemot og betydelig fredsinnsats borte i skildringene av krigens ødeleggelser, våpenbruken , brutaliteten og lidelsene ?

På side 18 i samme blad blir jeg nysgjerrig på overskriften:

«Klima. Minst til de som har det verst».

Jeg leser:
«Irak, Syria og Jemen har noen av de verste leveforholdene i verden, og er hardt rammet av klimakrisen. Likevel får de nesten ikke penger av internasjonale klimafond»!

Hva i all verden?

Jeg rynker pannen, men kommer ikke på noen lur grunn til at det skal være sånn.

Men forklaringen er der:

«Internasjonale klimafond har strenge kriterier for både søknader om finansiering og rapportering. Fattige land i krig sliter med å lage søknader og rapporter etter kriteriene».

Tenk det!

Folk får altså ikke hjelp fordi klimakrise, krig, fattigdom, flyktningestrømmer, sult og sykdom gjør at de ikke utarbeider gode nok rapporter for å oppfylle kriteriene!!!

Her kunne det stått en del gloser om de hadde egnet seg for å stå på trykk.

Jeg blar vilkårlig , litt rastløst , videre i avisbunken jeg har liggende, kikker litt i tidsskrift og litt på nett. Jeg leser ikke for å se hva jeg kan sluke men hva jeg kanskje kan bruke. Innfallsmetode?

Fra det store intet dukker det opp et ord som passer på meg akkurat nå:

Lav konsentrasjons-kondisjon.

Jeg dumper over en et år gammel kronikk av Hege Elna Mikkelsen (klassekampen 10. mai 22).

Jeg heftet meg ved meldinga om at « Fattig dommen i Norge har tredoblet seg».

Hun skriver:
«20 prosent av befolkningen bor i husstander med over en million utbetalt i året. En annen 20% bor i husstander som sier de ikke kan klare en uforutsett utgift». Det er forskjell på folk, ja.

Det utdypes :
«Rundt 12 % av barna i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen. Mer enn 115000 barn vokser per 2020 opp i familier som ikke råd til å delta i samfunnet på lik linje med andre».

Halvparten av barna som vokser opp i fattigdom bor i familier som får mer enn halve inntekta sin gjennom offentlige overføringer. De har foreldre som er uføre, syke og arbeidsledige».

Hvorfor er det så forbasket vanskelig å ta noen grep for å redusere denne typen fattigdom?

Er det ikke mulig å begynne med å fjerne ideen om at fattigdom er et individuelt problem forbundet med både skam og mistenkeliggjøring?

I stedet kan fattigdom løses med utgangspunkt i at det først og fremst er et økonomisk problem!

Om så – må det vel være en overkommelig oppgave å avskaffe fattigdommen?

OOOPS.

Den siste setningen burde få plass i alle partiprogrammene til høsten:

Avskaffe fattigdom!