- Å ta vare på kulturminner bør ikke være en privatsak

SULITJELMA: Onsdag og torsdag innkalte foreningen ”Folk og lys i Sulis-hus” til seminar for å se på mulighetene til å ta vare på en rekke kulturminner.

Fauske kommune var representert ved ordfører Marlen Rendall Berg, leder for plan og næring Anne Mari Haugen og byggesaksbehandler Inger M. Eggen, samt Tom Vidar Karlsen i Fauna KF.

Bredt panel

Andre inviterte var blant andre direktør for kulturminnefondet Simen Bjørgen, prosjektet ”Lys i hus” ved Bianca Wessel fra fortidsminneforeningen, kulturminner i Nordland, lokalhistoriker Wenche Spjelkavik, samt tre av de fire i styret i ”Folk og lys i Sulis-hus”; Terje Skaugvold, Tove Wensell og Kathrine Moan Larsen.

Hushistorisk time

Før de satte seg i bussen for en liten befaring, innledet Wenche Spjelkavik, som er utdannet historiker med å orientere om hushistorien i Sulis.

En god del dreide seg, naturlig nok, om det gamle gjestgiveriet. Det er mye av grunnen til at foreningen ble dannet, og det er det første prosjektet de er i gang med.

- Gjestgiveriet fra 1891 hadde i sin tid sju rom, blant annet til unge, ugifte svenske ingeniører. I 1893 fikk det påbygd en etasje til, og den store velgjøreren var konsul Persson, fortalte hun.

Moderne sykehus

- Fra 1898 hadde Sulitjelma sykehus med 18 sengeplasser og til den tiden å være topp moderne utstyr. Noen år var det flere tusen operasjoner og/eller behandlinger ved sykehuset, og da det brant på sykehuset i Bodø et år ble mange derfra fraktet til Sulis. De fleste Sulis-væringer er født der, kunne Spjelkavik fortelle.

Nå er sykehuset i privat eie, og et godt eksempel på hva man kan få dersom man ønsker å sette i stand gamle, ærverdige bygninger.

- Trenger hjelp

Ikke langt unna ligger det gamle gjestgiveriet, som etter å ha stått tomt i 17 år, i sommer ble overført til foreningen.

De er allerede i gang med restaureringen og har gjort en massiv dugnadsinnsats ute og med å få tømt det for innhold.

- Gjestgiveriet betyr mye for mange, men vi trenger hjelp utenfra. Taket er tett, men det er veldig mye arbeid som skal til for å tilbakeføre bygget til slik det var. Hva det skal brukes til er ikke avklart og vi i styret mener at det ikke er opp til oss å bestemme, men opp til de som bor i Sulis, sier Kathrine Moan Larsen.

Hentet arkitekt

I Sulis var det ifølge Spjelkavik slik at flere boligstrøk ble bygget rundt arbeidsplassene. Et eksempel på det er området ”Verkstedhaugen”. Der fant man blant annet villaen som gikk under navnet Skaugum, og der ble det spilte tennis i Sulitjelma Lawn Tennis Klub (stiftet i 1914) - på en av Sulis sine seks (!) tennis-baner.

Rundt samtidig som tennisklubben så dagens lys, ble arkitekt Erling Villi Nilsen engasjert til å få litt stil på bygningene. Hans arbeid er tydelig den dag i dag.

Strenge regler

Husene var forresten gruveselskapet sine, og hytter var det bare de som jobbet der som fikk lov til å ha. Skulle de selges, bestemte gruveselskapet til hvem.

- Hvis forsørgeren i et hjem gikk bort, og det skjedde jo i gruvene, hadde familien tre måneder på seg til å flytte fra Sulis, fortalte Spjelkavik videre.

Reglene selskapet innførte gjorde at mange bodde flere generasjoner sammen, ofte i hus med bare ett soverom slik at både stue og kjøkken måtte tas i bruk for å sove i.

- Må engasjere folk

Etter en runde i bussen i Sulitjelma, fra Glastunes, via Furulund til Sandnes og Fagerli, samlet man seg på Folkets hus igjen.

- Mange snakket om forfallet, og noen måtte ta tak og gjøre noe med det. I styret har vi nå kompetanse på flere områder fra administrativt til bygninger og tradisjonshåndtverk. Målet er å få engasjert folket i Sulis og de som eier kulturminnene, slik at flest mulig kan renoveres, sa Moan Larsen før hun stilte et veldig viktig spørsmål:

Må samarbeide

- Er det virkelig en privatsak å eie et kulturminne? Kan de bare stå der og råtne på rot til de må rives?

- Jeg mener det ikke er greit. Det er et større ansvar, som kanskje også kommune, fylkeskommune, riksantikvar og kanskje enda flere må på banen for å bidra til. Vi må ta vare på historien sammen, fortsatte hun.

Krevende og dyrt

Moan Larsen er klar over at det er krevende, og klar over at det i mange tilfeller er dyrt å ta vare på kulturminner og historiske bygg.

- Det er med skrekkblandet fryd vi har overtatt gjestgiveriet. Men jeg mener at ”vi” ikke bare bør være styret i foreningen, men hele Sulis, sier hun.

LES OGSÅ: Denne gjengen fortjener enromt med skryt

Økonomien vil spille inn når det skal avgjøres hva det gamle gjest-giveriet skal bli, og til hvilken stand det skal settes tilbake i.

Skal det være som det var helt i starten, eller spiller ”manns minne” inn, altså det folk husker det som?

Utløse midler?

Skal gjestgiveriet blir gjestgiveri en gang til vil det dukke opp utfordringer som ikke var der i byggets storhetstid, som for eksempel krav til parkeringsplasser og en rekke moderne tilpasninger.

- Men hvis det blir gjestgiveri igjen er det både kulturminne og næringsutvikling. Det kan utløse midler, sier Bianca Wessel i Fortidsminneforeningen.

Fått en god start

Kathrine Moan Larsen nevner åtte kulturminner i Sulis som står for fall, og peker på at erfaringer fra andre steder tilsier at å få eierne med og hun håper at dette prosjektet kan være motiverende.

- Vi er veldig i startgropa, men opplever starten som god og entusiasmen som stor. Kanskje er dette prosjektet så stort at vi trenger en prosjektleder, blant annet for å sikre framdriften, sier hun.

Det første viktige steget, å stoppe forfallet, er de godt i gang med.

- At bygg i Sulis settes i stand er både historisk viktig, men slik utviklingen er, så trengs de også. I noen tilfeller tenker man kanskje ”riv og bygg nytt”, men vi ønsker bevaring.

Kommunen positiv

Ordfører Marlen Rendall Berg roser initiativet og engasjementet, og setter stor pris på at private går i bresjen for å ta vare på historien.

- Vi har en kulturminneplan som dette jo bør inn i, og så må vi se hva kommunen kan bidra med, sier hun.

På ettermiddagen onsdag var det folkemøte i Sulis om prosjektet.

Etterlyser søknader

Direktør i kulturminnefondet, Simen Bjørgen, har besøkt Sulis mange ganger og vært forundret over mangelen på søknader om støtte til prosjekter både derfra og fra Fauske generelt.

- Nå støttet vi nylig Folkets hus med 1,3 millioner og kanskje kan det bli flere prosjekter også. Kulturminnefondet er avhengig av at eier eller organisasjoner engasjerer seg og søker, sier han.

Symbolprosjekter

Han synes prosjektet med Gjestgiveriet er spennende og har tro på at det at noen engasjerer seg gir ringer i vannet videre.

- Å få fram symbolprosjekter som inspirerer... da kan snøballen begynne å rulle, sier han.

- Vern gjennom bruk

Han har notert seg at dugnadsinnsatsen er stor når det kommer til Folkets hus og nå i starten med Gjestgiveriet.

- Målet vært er å få flere søknader. Sulis er et veldig verdifull kulturmiljø og har stor kulturminneverdi. Og ting har endret seg i det siste ved at man nå fokuserer mer på vern gjennom bruk, ikke bare vern. Ting må ikke bare restaureres for så å stå urørt, sier han.

Folkets hus er et godt eksempel på det, og Bjørgen benyttet også anledningen til å tipse foreningen om riksantikvarens verdiskapningsmidler, der han mener det kan ligge gode muligheter.