Spiller opp til dans på Graddis fjellstue

På grunn av teleløsning er deler av Østerkløftveien og Fridalveien stengt fra og med 14. april og inntil videre.

Mye vann i magasinene kombinert med fortsatt mye snø i fjellene kommer til å gi lave strømpriser i nord hele sommeren, tror analytiker.

– Det vil bli veldig få dager med strømpris over 10 øre i det nordligste prisområdet, og det vil vare fram til neste vinter, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Teknisk Ukeblad.

I Nord-Norge og Nord-Sverige samlet er det vann i magasinene tilsvarende 15 terawattimer strøm. I tillegg er det mye snø i fjellene som kommer til å smelte og renne ned i magasinene.

I begynnelsen av april var fyllingsgraden i de norske vannmagasinene på 47,9 prosent, viser tall fra NVE. Dette er det nest høyeste nivået for denne tiden av året siden 1995, da målingene begynte.

De store mengdene med vann og begrenset mulighet til å sende strøm sørover i landet kommer til å gi lav strømpris i Nord-Norge, tror Lilleholt. Han påpeker at det gir utfordrende økonomi for strømprodusentene.

– Nord-Norge har hatt fire-fem år med lave priser, og det gir produsentene store problemer med inntekter over tid, sier han.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,2 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,4 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn søndag og 27,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 30,1 øre per kWh og snittprisen var 23,1 øre.

Maksprisen mandag på 1,4 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,04 øre høyere enn søndag og 34,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,8 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

Tirsdag 15. april starter perioden med generelt bålforbud i eller i nærheten av skog og annen utmark. Allerede er det tørt mange steder.

– Uansvarlig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene til branner i skog og utmark. Selv et lite bål kan fort spre seg og komme ut av kontroll, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det generelle bålforbudet varer fra 15. april til 15. september hvert år. Da er det forbudt å tenne opp bål eller grille i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det er likevel tillatt med bål på godkjente bålplasser eller hvis det åpenbart at det ikke kan medføre brann, som hvis det ligger mye snø på bakken eller det har vært en lengre nedbørsperiode.

Samtidig må alle hele året vise aktsomhet og opptre på en slik måte at brann ikke oppstår.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn lørdag og 21,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 25,1 øre per kWh og snittprisen var 22,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,3 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,07 øre høyere enn lørdag og 28,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,09 øre per kWh mellom klokken 12 og 13 og er den laveste i landet.

Mer enn én av fire studenter har en inntekt eller formue som er over beløpsgrensene til Lånekassen.

I 2014–2021 gjaldt dette mellom 18–20 prosent av studentene, i 2023 var det hele 27 prosent. I alt fikk 300.000 studenter behovsprøvde stipend i 2023, skriver Lånekassen i en pressemelding.

Av disse fikk de fleste riktignok fullt stipend etter behovsprøving. 38.400 fikk redusert stipend, 42.100 fikk støtten kun som lån.

Inntektsgrensene i 2025 er 224.709 kroner for de som får studiestøtte i mer enn sju måneder, og 561.773 kroner for dem som får i mindre enn sju måneder. Formuesgrensene er 511.220 kroner for studenter som ikke er gift eller har samboer med felles barn, og 981.841 kroner for de som er det.

– Det er grunn til å tro at flere forhold spiller inn. Undersøkelser viser at studenter generelt jobber mer enn tidligere. Et annet forhold er at det er blitt flere eldre studenter som tar opp studielån, og de har ofte høyere inntekt enn yngre. Den faktiske lønnsutviklingen ble også noe høyere enn prognosene som lå til grunn når grensene for inntekt og formue ble bestemt, sier analyseleder Beate Ellingsen i Lånekassen.

Våren er på vei, og isen svekkes og blir til våris med dårlig bæreevne. NVE advarer nå mot å ferdes på vann uten å undersøke isforholdene nøye.

Isforholdene er gode der det ligger sammenhengende snødekke, men mer usikre der snøen har smeltet. Isen svekkes også fortere på elver enn innsjøer.

– Våris er den farligste istypen. Flere dødsulykker har skjedd når isfiskere beveger seg mot innløp der isen plutselig gir etter, sier isvarsler Ånund Kvambekk i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

– Skal du krysse et islagt vann i påsken, anbefaler vi å sjekke istykkelsen grundig med turøks. Ikke stol på is som er lett å hogge i. Det må være minst 10 centimeter hard is for at det skal være trygt, sier Kvambekk.

Han understreker at det er viktig å gå flere sammen, holde avstand og ha med kasteline. Våris kan gjøre det svært vanskelig å komme seg opp hvis man går gjennom.

I Nord-Norge og i fjellet er isen fortsatt beskyttet av snø, særlig over 600–800 meter over havet i vest og over 1000 meter i sør og øst. Her er isen stort sett farbar, men vær og snøforhold kan endre det raskt.

– Også i områder med trygg is må man unngå steder med strøm under isen, som innløp, utløp, grunne partier og trange sund. Særlig utsatt er vann som er regulert av kraftverk, sier Kvambekk.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,006 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,3 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,6 øre lavere enn fredag og 25,02 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 18,02 øre per kWh og snittprisen var 16,1 øre.

Maksprisen lørdag på 1,3 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 1,5 øre lavere enn fredag og 30,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -2,9 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

DNB senker renten på boliglån med fastrente med 0,2 prosentpoeng. For unge kunder som binder renten i fem år, er den nye renten 4,89 prosent.

Ifølge banken skyldes rentekuttet lavere markedsrenter og økt konkurranse.

– Mange søker forutsigbarhet i en urolig tid, og fastrentelån gir stabilitet i rentekostnadene, sier Maria Ervik Løvold, konserndirektør for personmarkedet i DNB.

Hun sier at stadig flere vurderer fastrente for hele eller deler av boliglånet, selv om 95 prosent fortsatt velger flytende rente

Ventetidene på helsehjelp går ned. Det er nå 46.700 færre som står i helsekø enn for et år siden. 215.000 personer ventet på helsehjelp ved utgangen av mars.

Den siste måneden er nedgangen på 18.000, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

– Jeg er veldig glad for å se at den store innsatsen som sykehusene har lagt ned gir resultater, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det er 22.000 færre som venter på helsehjelp nå enn oktober 2021, ifølge Vestre.

Ventetid for påbegynt helsehjelp går imidlertid opp, men det var ventet, ifølge Vestre.

– Fordi mange som har ventet lenge har fått påstartet sin helsehjelp i mars, går gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp opp, sier han.

Gjennom hele 2024 økte antallet førstegangskjøpere av bolig, etter sammenhengende nedgang siden 2021.

– Oppgangen for førstegangskjøpere var overraskende sterk i 2024 og kom til tross for økte boligpriser. Utviklingen kan forklares med nedsalg av leieboliger, lavere egenkapitalkrav, høyere lønnsvekst, lavere inflasjon, utsikter til lavere renter og frykt for sterk boligprisvekst, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en pressemelding.

Eiendomsmeglerne tror imidlertid ikke at oppgangen fortsetter. Geving peker på færre boliger på markedet og stigende priser.

NVE advarer om økt fare for fokksnø i Nord-Norge de kommende dagene. Fokksnø, som er vindflyttet snø, kan lett utløse skred før den fester seg til underlaget, forklarer vaktleder Solveig Kosberg i NVE Snøskredvarslingen.

Turgåere anbefales å holde seg unna områder med fersk fokksnø og følge med på skredvarslene.

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør skulle komme fredag 11. april, men blir utsatt til over helgen.

Ny dato for framlegging av tallene blir mandag 14. april, forteller leder for Budsjettnemndas sekretariatet, Lars Johan Rustad.

– Det er et stort arbeid og vi er ikke helt i mål med dette før over helgen, sier Rustad til Nationen.

Tirsdag denne uken vedtok Stortinget prinsippene for hvordan bondens inntekt skal beregnes fremover. Timetallet på et årsverk i jordbruket skal ytterligere ned fra 1750 til 1700 etter at det i fjor ble det satt ned fra 1850 timer.

De siste årene har prinsippene for utregningen av bondens inntekt endret seg fra å skulle vise «utviklingen» i inntektene i jordbruket fra år til år, til å skulle måle «inntektsnivået» til aktive bønder.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,6 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn torsdag og 25,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 24,1 øre per kWh og snittprisen var 15,3 øre.

Maksprisen fredag på 1,6 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 0,04 øre lavere enn torsdag og 28,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

Regjeringen foreslår å oppheve minstestraff på fengsel i tre år for voldtekt til samleie.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) la torsdag fram forslaget om endring i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Der åpner hun for at domstolene skal stå friere når de utmåler straff i voldtektssaker.

– Erfaringene fra retten viser at det er store forskjeller fra sak til sak. Vi vil i hovedsak videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å benytte straffeskalaen – i både skjerpende og formildende retning, sier Aas-Hansen.

– Vi vil derfor foreslå endringer som gir domstolene større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen enn det som er situasjonen i dag, sier hun.

Regjeringen foreslår blant annet å oppheve minstestraffen på fengsel i tre år for voldtekt til samleie.

Dette har vært etterspurt, blant annet for å sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd.

En av de viktigste endringene er å innføre en samtykkelov. Det betyr krav om aktivt samtykke «i ord eller handling» før seksuell omgang.

– For Arbeiderpartiet innebærer et samtykke at noen i ord eller handling har gitt beskjed om at de vil ha seksuell omgang – altså at bare ja betyr ja, sier Aas-Hansen.

Voldtektsbestemmelsen rammer i dag primært det å skaffe seg seksuell omgang «ved vold eller truende atferd» eller å ha seksuell omgang med noen som er «ute av stand til å motsette seg handlingen». Slike handlinger kan straffes med fengsel i inntil 10 år.

– Vi foreslår å videreføre dagens straffalternativer og strafferamme som et nytt andre ledd i voldtektsbestemmelsen, sier Aas-Hansen.

Samtidig foreslår regjeringen et nytt straffealternativ basert på «nei betyr nei».

– Handlinger hvor gjerningspersonen ikke respekterer en avvisning, er et så alvorlig brudd på en annen persons rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet at de bør kunne straffes med fengsel inntil 10 år, sier justisministeren.

Matvareprisene steg 8,6 prosent de siste tolv månedene. Sjokoladeprisen fikk et kraftig prisbyks og er opp over 30 prosent fra i fjor.

Igjen er det sjokoladeprisene som øker mest i pris og var i mars hele 32,1 prosent dyrere enn i fjor. Det er den høyeste prisveksten noensinne registrert for sjokolade, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I februar hadde sjokoladeprisene økt med 24,2 prosent på ett år, som da var den sterkeste tolvmånedersveksten i sjokoladepriser målt noensinne.

Mars er andre måned på rad med betydelig økning i tolvmånedersveksten for matvarer – 1 prosentpoeng opp fra februar.

– Fra februar til mars falt prisene på mat og drikke, men de falt mindre enn de gjorde i tilsvarende periode i fjor. Det kan ha sammenheng med at påsken var tidligere i fjor enn den er i år, som gir senere påskekampanjer og færre tilbud i mars i år, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.

Han forklarer at fordi matprisene faller mindre i mars sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, øker tolvmånedersveksten fra februar til mars.

Mens prisen på påskevarer som lammekjøtt og ferdigmiddager falt, har prisen på blant annet kaffe og poteter steget.

I mai går fastrenten på studielån noe opp, men den fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

Fra 1. mai vil fastrenten på studielån være 4,812 prosent for tre års bindingstid, opp 0,047 prosentpoeng.

For fem års bindingstid går fastrenten opp 0,038 prosentpoeng til 4,745 prosent. Fastrenten vil være 4,736 for ti års bindingstid, altså 0,048 prosentpoeng opp.

Den flytende renten som gjelder fra 1. mai, er på 5,156 prosent.

Av de 796.000 personene som betaler ned på studielånet sitt nå, har 781.000 flytende rente.

Om man ønsker å binde studielånsrenten fra 1. mai, kan det gjøres i perioden 10. til 17. april på Lånekassens nettsider.

Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng fra, som gir Lånekassens renter.

Fra 1. juli blir melk dyrere. Tine varsler at de skal skru opp prisene med 33 øre per liter med kumelk.

Det tar prisen opp fra 6,6 kroner per liter i planlagt gjennomsnittlig engrospris, til 6,93 kroner, skriver Nationen.

Prisøkningen er på 5 prosent.

Tine har fått i oppgave å bestemme prisutviklingen på melk to ganger i halvåret, etter at Stortinget i fjor vedtok at målprisordningen skulle avvikles.

Prisene som fastsettes av Tine får følger både for kundene som betaler, men også i form av betaling til melkebøndene.

Helseminister Jan Christian Vestre vil justere på finansiering og takster for fastleger for å forbedre ordningen. – Ikke kraftfullt nok, mener sykepleierne.

– Fastlegeordningen er ikke lenger i krise, og vi nærmer oss at alle som ønsker det, får fastlege. Men vi er ikke i mål ennå, sa Vestre (Ap) da han onsdag la fram deler av fastlegereformen.

Reformen består av 13 hovedgrep. Mye handler om finansieringsordninger og takstsystem.

Vestre foreslår å øke andelen som basistilskuddet utgjør i fastlegenes omsetning, og han vil forenkle takstsystemet.

Fastlegene får hver måned et tilskudd for hver pasient de har på listen sin – et basistilskudd. I løpet av de neste tre årene bør dette øke med 10 prosentpoeng, foreslår helseministeren.

Resten av fastlegens omsetning kommer fra egenandel og takstrefusjon, altså tjenester som fastlegen yter, som laboratorieanalyse, småkirurgi, legemiddelgjennomgang og annet.

Vestre sier at omleggingen skal skje gradvis og forsiktig. Målet med omleggingen er at det samsvarer bedre med arbeidsbelastningen på den enkelte leges liste.

Endringen legger også til rette for mer oppgavedeling på fastlegekontorene, ifølge helseministeren.

Norsk Sykepleierforbund savner imidlertid tiltak som går på sterkere involvering av sykepleiere og mer oppgavedeling som kan frigjøre tid for legene. Det åpnes heller ikke for at sykepleiere kan delta mer i konsultasjoner med pasienter, mener forbundsleder Liv Sverresdatter Larsen.

Erfaringer fra kommuner som har ansatt sykepleiere og spesialsykepleiere ved legekontor, viser gode resultater, der pasienter med kroniske lidelser får styrket oppfølging, påpeker hun.

– Vi mener det nå trengs politiske tiltak som understøtter dette arbeidet og gir rom for en mer helhetlig og bærekraftig organisering av helsetjenestene i kommunene, noe vi savner i denne stortingsmeldingen, sier Larsen.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en av Norges største pasientorganisasjoner med over 50.000 medlemmer. Generalsekretær Magne Wang Fredriksen synes det er gledelig å se at det de siste årene er gjort konkrete og nødvendige tiltak for å sikre rekruttering og gi flere innbyggere tilgang til fastlege.

– Dette er helt avgjørende for trygghet, tidlig oppdagelse av sykdom og god oppfølging av pasienter over tid, sier Fredriksen.

– Vi støtter digitalisering av fastlegetjenesten, men det må gjøres på pasientenes premisser. Eldre og kronikere er de som bruker helsetjenesten mest – og også de som står i størst fare for å falle utenfor digitale løsninger. Da må teknologien være et supplement, ikke en barriere. Det er vi bekymret for, sier Fredriksen.