Nordland bruker nest mest per hode til vedlikehold

NORDLAND: Det viser en oversikt interesse- og forbrukerorganisasjonen NAF har lagt fram,.

- Totalt brukte fylkene 12,7 milliarder kroner på drift og vedlikehold av veiene i 2021, forteller kommunikasjonsrådgiver Ingunn handagard i NAF.

Nesten på topp

Tallknuserne i bilistenes organisasjon viser at det i fjor ble brukt 1,022 milliarder kroner på veivedlikeholdet i Nordland i 2021.

- Sammenlignet med antall innbyggere er dette nest mest i landet. Bare Troms og Finnmark brukte mer, med 1,165 milliarder kroner, sier Handagard.

Snitt på 3107 kroner

Om vi fordeler pengesummene til vedlikehold av veinettet på innbyggerne i Nordland kommer vi fram til 4258 kroner. Tilsvarende sum for Troms og Finnmarks del blir 4820 kroner.

- Landsgjennomsnittet ligger på 3107 kroner, opplyser kommunikasjonsrådgiveren i NAF.

På topp og bunn

Det var storfylket Viken som avsatte mest penger totalt til veiene i fjor. 2,094 milliarder kroner for å være eksakt, ifølge tallene fra NAF.

- Fylket havner likevel nederst på lista om vi ser dette tallet opp mot antallet innbyggere. Da blir dette 1650 kroner per innbygger til drift og vedlikehold av veiene, opplyser Ingunn Handagard.

Milliard-regning

NAF er opptatt av at det totalt sett brukes for lite penger til å utbedre det eksisterende veinettet.

- Dårlige veier fører til bekymring for folk på hverdagsreisene, spesielt i distriktene, påpeker Handagard, som legger til at forfallet på veinettet vil koste opp mot 100 milliarder kroner å ta igjen.

- Det er et enormt etterslep på vedlikehold av fylkesveiene, ikke minst fordi det fortsatt bygger seg opp ny slitasje år for år, sier Ingunn Handagard, som på vegne av bilistorganisasjonen fremmer NAFs krav til satsing på fylkesveiene.

Må bort innen 2030

På kravlista nevnes blant annet at regjeringen raskt må komme i gang med den lovede kartleggingen av det faktiske etterslepet og at det må følges midler med planen.

- Deretter må veivedlikehold prioriteres betydelig opp i de kommende statsbudsjettene slik at etterslepet kan fjernes innen 2030. Blir ikke det gjort bør staten overta ansvaret for dagens fylkesveier, sier Handagard.

For smale veier

Ifølge NAF er 11000 av fylkenes 44000 kilometer med fylkesveier for smal.

- Våre undersøkelser viser at rundt en fjerdedel av fylkesveiene er for smale og ikke møter den standarden de burde hatt, sett opp mot trafikken på strekningen. Det må derfor følges midler med planen for fylkesveiene slik at veinettet faktisk møter dagens krav, understreker Ingunn Handagard.

Ulike behov

Tallenes tale viser at det er store forskjeller både på etterslepet i det enkelte fylket og hvor mye penger fylkene bruker på drift og vedlikehold. I tillegg er det slik at noen strekninger utbedres ved hjelp av midler som går under investeringer i fylkenes regnskap, påpeker NAF.

- Noen ganger, på de mest trafikkerte og farligste strekningene, er det kun en ny vei som nytter. Andre steder er vedlikehold og fornying av dagens vei det som trengs. Det vil raskt gi resultater for folk og gjøre hverdagsreisene tryggere sier kommunikasjonsrådgiver Ingunn Handagard.

Troms og Finnmark øverst

NAFs oversikt som ble sendt ut rett før påske viser at etterslepet er desidert størst i Vestland, mens Troms og Finnmark har det nest største etterslepet, fulgt av Nordland.

I Nordland må det til 10,73 milliarder kroner for å ta igjen etterslepet, mens det i Troms og Finnmark må 10,75 milliarder kroner til for å møte dagens standard og NAFs krav.

Rogaland nederst

I Vestland fylke er etterslepet på 16,75 milliarder kroner.

Nederst på lista, med den laveste summen for det kalkulerte etterslepet, ligger Rogaland.

- Her er etterslepet på 3,24 milliarder kroner, opplyser Ingunn Handagard i NAF.