- Nedsaginga av trærne er hærverk

SØRFOLD: De synes det er et begredelig syn å se ut av kjøkkenvinduet nå. Hengebjørkene har ikke noe yrende fugleliv lenger, da de er kappet rett av.

- De var like høye som de der hengebjørkene rett over gata ved tidligere Røsvik bo - og behandlingsenter, forteller Bjørn Nilsen.

Han tar fram et kart over eiendommen, og viser at eiendomsgrensen går helt til Nesveien.

- I allefall er halvparten av trærne våre. Noen av trærne står på hans grunn. Så det er greit, selv om det ikke ser noe pent ut.

Ga klar beskjed

Det var torsdag 2. april at naboen var i gang med å sage ned trærne på sin egen eiendom. Bjørn skulle en tur på butikken, og han forteller at han ga klar beskjed til vedkommende at han ikke fikk sage ned deres trær.

Sent på kvelden må det likevel ha skjedd, for da de så ut av vinduet så de at noe ikke stemte.

- Jeg hentet hodelykta og satte lyset på trærne. Toppene var vekk.

Til vanlig pleier naboen å ha påslått noen sterke lyskastere som lyser opp hele framsiden og opp mot det tidligere bo- og behandlingssenteret. Men denne kvelden var lyskasterne ikke slått på.

Var gode naboer

Elena viser meg SMS-en hun sendte til naboen med spørsmålet: Hvorfor gjorde du dette?

Hun har ikke fått noe svar. Elena vil påpeke at de gjennom flere år har hatt et godt naboskap. De har blant annet pleid å ta seg av katten til naboen, og de har fått tjenester tilbake. Og de beskriver ham som hjelpsom

- Men så ble det verre da en annen nabo i nærheten begynte å styre over ham. For omlag to år siden ble ei stor bjørk saget ned ved Røsvik kirke, og vi vet ar det var de samme som sto bak.

På kirkegrunn også

Saltenposten får bekreftet selve nedsagingen på kirkegården av tidligere kirkekeverge Mariann Strømdahl.

- Vi ga beskjed om at om det skjedde en gang til så ble det politianmeldelse. Det har heldigvis ikke gjentatt seg. Vi var ordentlig frustrerte den gangen, for bjørka var flott, frisk og fin. Den sto ved inngangspartiet til kirka, og den var ikke til bry for noen. Vi hadde fjernet flere dårlige trær, men denne var fin.

Kontaktet politiet

Bjørn Nilsen ringte operasjonsentralen hos politiet og snakket med noen der som anbefalte ham å ta kontakt med Konfliktrådet i Nordland.

- De opplyste at dette ble loggført og at de skulle varsle Fauske lensmannskontor.

Bjørn har ikke hørt noe fra lensmannskontoret, men har tatt kontakt med Konfliktrådet. Men han ser ikke bort i fra at det blir en politanmeldelse om møtet i Konfliktrådet ikke fører fram.

- I tillegg til nedsagingen har naboen lånt både det ene og det andre uten tillatelse. Han gjør som han vil, og vi aner ikke hva det neste blir. Jeg har satt lås på garasjeporten.

Tar sollys

Saltenposten har prøvd å få tak i de andre involverte i saken uten å nå fram. For øvrig er det faren til hogstmannen som eier tomta, og han mener Bjørn Nilsen overdriver.

- Trærne vil komme seg. De tok mye lys, sier han.

Er mottatt

Konfliktrådet i Nordland ved leder Mona Hammerfjeld bekrefter at de har mottatt saken i fra Bjørn Nilsen. Hun sier at slike saker blir betegnet som nabokonflikter og nærmiljøkonflikter.

- Ulovlig hogst kan være en del av flere hendelser mellom partene. Saker kan enten meldes inn av for-
nærmede direkte til oss som en sivil sak, eller den kan komme fra politiet til oss som en straffesak eller en sivil sak.

Frivillig

- Det er gratis og frivillig for begge parter å møte i konfliktrådet. Målet er å komme frem til en større forståelse for hverandre samt en skriftlig avtale hvis mulig. For å nå det målet har vi først formøter med hver av partene før vi setter de i samme rom. Møtene ledes av våre meklere og de benytter metodikken gjenopprettende prosess for å få til en konstruktiv samtale mellom de det gjelder. Men det er partene sine møter og de selv bestemmer slutt resultatet.

- Har du et eksepel fra en lignende sak og hva partene kan bli enige om?

- Et eksempel er at de har snakket sammen og blitt enige i en avtale om et erstatningsbeløp for trær som er blitt hogd, samt en beklagelse og hvordan fysisk rydde opp i etterkant på området.

- De fleste sakene handler også ofte om mere enn bare trær, så det hender også at den andre parten (fornærmede) har ting han må ordne i samme avtale i forhold til motparten, sier Mona Hammerfjeld.