Fauskes eldste frisørsalong

- Det synes jeg er fantastisk, sier Brit Steinbakk, som selv har jubileum 21. desember. 

Da fyller hun 70. Hun var 19 da hun, som en av landets yngste, ble mester i frisørfaget.

2. november 1974, fortsatt 19 år gammel, startet hun bedriften som senere skulle bli Fauskes største og lengstlevende frisørsalong. 

Lørdag 2. november, 50 år etterpå, er alle ansatte på jobb, og de ønsker alle velkommen innom til kaffe og kaker og konkurranser med fine premier.

Det begynte i kjelleren hjemme i krysset Sandmoveien/Kirkeveien. I forbindelse med at hun fikk sine to barn to og tre år senere, ansatte hun sine to første frisører, Bente Krogh og Berit Hjemaas.

Kunne fått fransk navn

Det var Brit Steinbakks svoger, Finn Steinbakk, som fant på navnet Krølle. Brit hadde tenkt seg noe fransk og elegant, gjerne med en apostrof i navnet.

Finn derimot, mente hun burde kalle salongen noe norsk og ekte. Han foreslo Krølle. Et navn som Norsk Språkråd har framholdt som et godt norsk firmanavn.

Vokste seg stor

I 1985 flyttet salongen til Arkaden, som da var nytt og Fauskes første kjøpesenter. I 2001 flyttet de til dagens lokaler i Sjøgata. På det meste har de vært 14 ansatte, stort sett har de vært 12. I jubileumsåret er de ni inkludert tre lærlinger.

De har gode sjanser til å få jobb videre, for i 2024 er det vanskelig å få tak i frisører. Å søke etter regnes som håpløst. Verden er litt annerledes enn da Brit startet opp for et halvt århundre siden.

Roser de ansatte

- Jeg hadde i hele oppveksten en drøm om å bli frisør, og var så stolt da jeg fikk mesterbrevet. Men at salongen har blitt 50 år skyldes først og fremst at jeg har vært heldig med de jeg har arbeidet ilag med. Vi har vært en fantastisk gjeng som har dratt lasset sammen, sier Brit Steinbakk.

Sønnen Hans Marius tok svennebrev i 1999, og startet egen herreavdeling på Krølle noen år senere. Han tok mesterbrev i 2021.

Overgangen til å bli ny daglig leder etter sin mor gikk gradvis. I 2019 overtok han de siste 50 prosent av aksjene. Samtidig kjøpte han gården der salongen ligger.

Koronaen

Så kom koronaen, kanskje det mest spesielle og krevende bedriften har opplevd i sin historie.

- Jeg hadde lyst å sette mitt preg på salongen, og vi pusset den opp. Vi planla åpningskveld med gode tilbud, vi invitere faste kunder og leverandører skulle være til stede. Vi hadde laget åpningsfilm, forteller Hans Marius.

Så ble Norge stengt ned. Alle måtte permitteres. 

- Jeg ble som ny daglig leder stående alene med alt som måtte ordnes. Lønn for en periode måtte betales, andre utgifter var de samme og det kom ingen penger inn

Tøff start

Da de åpnet igjen, måtte alt vaskes mellom hver kunde, de kunne ikke servere kaffe, og ukebladene måtte bort. Han husker at den første antibac-flaska kostet 2000 kroner.

- Det ble en tøff start, men i ettertid får vi trøste oss med at når folk ikke hadde fått klippet seg på flere måneder, så kom de i hopetall etterpå. Vi hadde «kul på veggene» i lang tid, sier Hans Marius Steinbakk.

Mange likheter

- Er det noen forskjell på Krølle under din ledelse eller som det var da Brit regjerte?

- Det er det sikkert. Jeg er en annen generasjon og mann. Samtidig sier de som jobber her at jeg er ganske lik. Mamma har vært mitt forbilde og veileder. Aud (Brunstad, som har jobbet på Krølle i 45 år) pleier å si at vi er veldig lik når alt kommer til alt, sier Hans Marius.

- Det er noenlunde samme salongen før og nå. Vi har kanskje hver sin måte å si ting på, men målet er det samme, sier Brit.

- Jeg må bare benytte anledningen til å takke alle kundene gjennom de 50 årene. Uten dem hadde vi ikke kommet hit, sier Hans Marius Steinbakk.

Veldig nøyaktig

- Hva har du lært av Brit?

- Det meste. Jeg skulle jo absolutt ikke bli frisør, og prøvde flere andre ting. Men så skjedde det nærmest bare. Jeg fant etter hvert ut at her kunne jeg ha en trygg og god arbeidsplass, sier Hans Marius, som får gode skussmål fra sin forgjenger.

- Han er veldig nøyaktig med det han gjør, og slurver aldri. Han er ryddig og flink med økonomien. Selv om han ikke har samme system som jeg hadde, så har han et godt system. I tillegg er han tålmodig og flink med mennesker. Han får mye skryt av jentene for måten han driver salongen på og forholder seg til dem, sier Brit Steinbakk.

- En fantastisk arbeidsplass

- Hvorfor vi har vært så lenge? Det er lett å svare på. Det er fordi Krølle er en fantastisk arbeidsplass.

Det sier Monica Dreyer (57), som har jobbet 40 år på Krølle. Vi samlet de tre med lengst fartstid for å snakke om et langt yrkesliv i salongen.

- Jeg hadde aldri vært her så lenge om det ikke var for at vi har det bra her. Først mange år med Brit som leder, så Hans Marius, og det har nok ikke vært bare bare å «hoppe etter Wirkola», sier Aud Brunstad (66). 

Hun har jobbet 45 år på Krølle.

Fikk nye roller

- Det har blitt så mange år fordi jeg trives her. Jeg har også fått flere oppgaver. Er nå nestleder på salongen og faglig leder for lærlingene, forteller Liss Mari Gravrok (40). 

Hun har jobbet 23 år på Krølle.

Aud Brunstad husker inngangen til Krølle. Hun var lærling hos Anna Solvik, som la ned sin salong i Auds permisjonstid.

 Da gikk jeg til Brit og spurte om jeg kunne få fortsette læretida hos henne. Hans Marius og Nils Christian bygde bilbane på gulvet, og jeg gruet meg litt for å spørre, men fikk ja med én gang.

Drøm i oppfyllelse

For Monica var det en drøm som gikk i oppfyllelse. Hun hadde lekt frisør hele oppveksten. Det var vanskelig å komme inn på frisørlinja, og først fjerde året hun søkte fikk hun endelig ja. Og det 14 dager inn i skoletida da noen hadde sagt fra seg plassen.

- Aller best husker jeg første dag på salongen da jeg ble tatt imot av Brit og alle jentene. Alle hadde lyseblått skjørt og tversoversløyfe. Der sto jeg i det flotte kostymet og sa til meg selv: Tenk, nå har jeg blitt ei Krølle-jente, sier Monica Dreyer, den gang Monica Solvoll.

Helseutfordringer

Mye stas, og utvilsomt et prestisjeyrke den gangen. Samtidig vet vi jo at det er et yrke der slitasjen melder seg med erfaringen.

- Jeg er 50 prosent ufør på grunn av rygg, men det gikk 30 år før problemene kom. Hadde jeg ikke trivdes i jobben, hadde jeg kanskje sluttet før, men jeg vil ikke gi slipp på jobben jeg elsker, sier Monica.

- Jeg har de siste årene gått ned til 50 prosent, spesielt fordi knærne svikter. Men jeg synes jeg har vært heldig med helsa. Og så tror jeg at hvis man ikke trives, så blir det fort mange vondter både her og der, sier Aud.

Hobby-psykologer

- Og jeg har ingen vondter, sier Liss, som sammen med de andre veteranene trekker fram at de på en måte jobber i et omsorgsyrke.

- Vi tar oss av et menneske som sitter i stolen. I tillegg får vi lov å være kreative på jobb hver dag, sier Aud Brunstad.

- Ja, det er mye som blir fortalt i frisørstolen. Vi blir litt hobbypsykologer. Jeg har i hvertfall lært mye om mennesker gjennom alle disse årene, sier Monica.

Lærlinger med gode jobbsjanser

Mens det i de to-tre første tiårene var stor rift om lærlingeplasser og frisørjobber, er det nå svært vanskelig å få tak i både lærlinger og frisører.

Krølle har i dag tre lærlinger, Anette Aardal Mosti, Kristina Andrea Hjellvik og Oda Jakobsen. Alle tre tilbyr halv pris på frisørtjenestene.

- Koselig å være på Krølle, sier Oda Jakobsen. 

Hun gikk først skole rettet mot et helt annet yrke og miljø, men søkte seg til et mer jentete miljø. Nå vil hun bli herrefrisør.

- Hele familien har alltid gått på Krølle, så for meg var det bare et naturlig valg, sier Anette Aardal Mosti.

- Fint å være lærling på Krølle. Her får vi hjelp av folk med god erfaring, sier Kristina Andrea Hjellvik.

- Svært god erfaring, legger Anette til og viser til at Aud Brunstad har jobbet 45 år i yrket og kan det meste.