Mer offentlig debatt!

Terskelen for å ytre seg i offentligheten framstår som ganske stor, da det ofte er lite mangfold blant dem som velger å formulere sine meninger i leserinnlegg og kommentarfelt. Det gjelder kanskje landet generelt, men personlig opplever jeg at det gjelder her i distriktet spesielt. Generelt tror jeg mye kommer av at samfunnet vårt over år har blitt mer og mer polarisert.

Fortsatt er det forhåpentligvis lenge til vi har amerikanske tilstander, der man ikke vil snakke med naboen fordi de stemmer på et annet parti. Men jeg tror vi er på vei til det samme stedet, om vi ikke tar en kikk på oss selv og tar et oppgjør med provokasjoner, usakligheter og tendens med å skulle ta så voldsomt hardt i når man er kritisk til andres meninger eller feil.

Fauske Senterparti ønsket etter valget å samarbeide med både Arbeiderpartiet og Høyre, de sa de ønsket et mer samlet kommunestyre enn tidligere, men det viste seg umulig. Hvorfor? Det er nok en sammensatt spørsmål og jeg skal ikke begi med ut på et svar her, men det er urovekkende når det i hovedsak er et stor felles problem som i hovedsak skal løses: Den dårlige økonomien.

Jeg opplever det som et problem lokalt, at det i veldig liten grad føres åpne saklige diskusjoner mellom partier og politikere. Det gjelder både pågående viktige saker, og de lengre linjene - hvordan vil vi ha det i framtiden.

Saltenposten får veldig få leserinnlegg fra lokalpolitikere om lokale saker, og det mener jeg er synd. Det er synd at vurderinger, argumenter og forslag om alle mulige saker sjelden når offentligheten før avgjøreleser treffes i medlems- og gruppemøter. Når man kommer til kommunestyret er sakene som regel avgjort på forhånd, og det er åpenbart vanskeligere å vurdere motargumenter på stående fot i et møte, enn å kunne reflektere og svare på dem i leserinnlegg før avgjørelsen er truffet.

Ordet offentlig har sin opprinnelse i det tyske ordet offen, «åpen» og betegner noe som befinner seg i det åpne rom, som alle har adgang til, og/eller som angår alle. Slik framstår ikke de offentlige arenaene for diskusjon i dag. Skal man ytre seg om noe i dag må man være beredt til å få en slegge av kommentar i fjeset fra noen som er uenig. Dessverre, og det er alt for sjelden jeg er vitne til at tungvektere går inn og tar til ordet mot dårlig debattkultur. Verden, mennesker og så godt som alle saker er full av nyanser, og da bør også debattinnlegg og diskusjoner være åpen for nyanser. Jeg sier som Joe Rogan; jeg er ikke i gift med meningene mine. Om noen har en god argumentasjonrekke som overbeviser meg om et nytt standpunkt, så skifter jeg mening. Det burde vi alle gjøre, ingen av oss besitter noen fasit.

Men både ideologi, moral og gruppetilhørighet gjør det vanskelig. Mange av våre meninger er noe vi er sosialisert inn i. Slik må det nesten være, ingen av oss har kapasitet til å vite alt om alt, men det må gå an å mene noe om skattepolitikk selv om man kanskje ikke forstår hele systemet. Men man bør også ta forbehold om at man av nettopp den grunnen tar feil, og er man åpen for det så tror jeg man har kommet ganske langt.

Har man landet på et standpunkt fordi man har misforstått, så bør man jo være glad for at noen på en saklig måte kan komme inn å tilføre deg ny kunnskap og dermed kanskje få deg til å skifte mening.

Skal vi snu trenden så må alle ta et ansvar for å oppføre seg på en god måte. Om det skal være slik at du er redd for hva som skal komme hver gang du sier noe, så er det åpenbart at det er få som er villig til å stå for noe offentlig.

Er kritikk og innspill saklig bør alle argumentene bli nøye vurdert uavhengig av om avsenderen er i din vanlige omgangskrets eller i samme parti.

Alle fortjener et minimum av respekt.