- Vi sendte folk til månen

Jeg er vokst opp med datarom for hele familien. Den første vi hadde hjemme hadde svart/hvit skjerm. Etter hvert ble denne oppgradert til en 486 med fargeskjerm og CD-rom. For min del ble denne primært brukt til å spille Worms og Aladdin.

Jeg har et tydelig minne fra EDB-undervisningen fra mellomtrinnet på Sentralskolen, vi var noen gutter som sammen lette etter de rare tegnene på tastaturet: «Https:// (…) spørsmålstegn, minus, pluss og alle rare tegn innimellom. Etter fire minutter hadde vi klart å kopiere nettadressen «John» hadde med seg på en papirlapp. I tre sekunder fikk vi sett deler av Pamela Anderson i en bikini før læreren oppdaget det, og vår EDB-opplæring var over for dagen.

Hjemme kunne jeg visstnok koble meg på internett, men telefonen ble opptatt da, og det var dyrt før kl. 17.00, så det skjedde i liten grad. Men leksikonet på CD-rom fikk kjørt seg.

Da jeg kom opp på ungdomsskolen hadde noen allerede fått mobiltelefoner. De kule gutta snusa Hawken og spilte Snake på sin blåe eller røde Nokia 3310. De kunne noen kule forkortelser som de sendte på tekstmelding om de hadde nok igjen på kontantkortet sitt. En av mine gamle lærere, som skal få lov å forbli navnløs i denne tekst uttalte om mobiltelefonen på slutten av 90-tallet; «Den er mer teknologisk enn det vi brukte til å sende mennesket til månen med».

Jeg hadde ikke mobil, men vi hadde noe som hete internettkafe og ble en etter en lurt til å tro at en jente fra Røkland var forelsket i oss via chattetjenesten IRC. Det var selvsagt en av de kule gutta med Hawken som tulla med oss.

Vi som var ung på den tida hadde trua på teknologi og internett. Tenk alt vi skulle få lære oss? Alle mulighetene som lå for våre føtter, vi som var barn av datamaskinen og internett. Og hva ble det til?

I 2024 består Facebook primært av folk som enten skal selge noe, lokale grupper hvor folk klager over brøyting, for mye salting av veien, for lite salting av veien og tilsvarende. Av og til spør noen om noen i lokalområdet har en EKSTREMT spesifikk del til et maskineri kun de har i hele kommunen. Noen deler bildet av middagen sin, og får påpekt at det de spiser verken er godt eller korrekt tilberedt.

Nettavisene deler nyhetene sine, og kommentarfeltet tar fart: «Hvem er det?» eller «Hvorfor er dette nyheter?». Kommer avisene i skade for å skrive en gladsak om en muslimsk høytid. Ja, da MÅ «Cato» minne oss på de gode gamle norske verdiene helt fra boligen sin i Thailand. «Cato» har alltid et profilbilde som enten viser en palme eller et eksotisk dyr i bakgrunnen. «Cato» liker også å dele testen «hvem er jeg i Farmen» eller «hva sier stjernetegnet mitt om meg». Jeg har ingen felles venner med «Cato».

På Tiktok og Instagram har jeg bare meg selv å takke. Algoritmen registrerer hva jeg bruker mest tid på og deler til venner og bekjente. Det viser seg at jeg liker i uspesifisert rekkefølge:

- søte hunder som gis menneskelige attributter og følelsesliv

- matlaging med ingredienser jeg ikke kan få tak i

- mennesker som ikke kan eller bør synge, danse eller gi råd

Oftest på kveldene kan jeg verdsette og bruke tid på internett, av og til tenker jeg på læreren min som påpekte at vi sendte mennesket til månen med mindre teknologi enn som er mellom fingrene mine. Men, jeg dytter tanken vekk og ser videre på en mann som RADBREKKER «Welcome to the jungle» av Guns N` Roses og deretter en søt hund på skateboard.