- Vår førjulstid, våre regler

Sist helg ble det pyntet til jul hjemme hos oss. Lørdag og søndag kom det julemusikk ut av høyttalerne, mens spesielt én av oss (ikke meg) ivrig pakket ned alle tingene som er synlige 11 måneder i året, men ikke i desember.

Et stort antall plastbokser ble hentet ned fra loftet, og én av oss (ikke meg) svinset rundt som den fineste julealv, og med utpreget estetisk sans sakte, men sikkert og effektivt tryllet fram førjuls-stemningen.

Min egen rolle var å hjelpe til med de tingene som krever to personer, samt å ta meg av de ikke julerelaterte oppgavene, som for eksempel å lage frokost, lunsj og middag, holde fyr i ovnen - samt sørge for at husets to firbeinte fikk sine turer ut i et vinterhvitt landskap.

For hver gang vi tre kom inn i stua igjen, var det blitt enda litt mer julete, enda litt mer koselig.

Den tre år gamle maremmaen skjønte ikke helt hva som foregikk og så stort sett forvirret ut over at stua var endret til et (midlertidig) kaos han ikke verken kjente seg igjen i eller fant seg en naturlig plass å være i. 

Lapphunden på 12 år har betydelig mer rutine på første helg i advent og tok situasjonen med sedvanlig stoisk ro.

I løpet av lørdagen var stua pyntet med det jeg talte som nærmere 130 ulike store og små ting som på hver sine måter sier jul. 

Gardiner, duker, lys og nisser i utallige varianter var på plass og klar for å gjøre jobben sin i en måneds tid.

Kjøkken, bad, gang og trapp fikk også sitt, men i noe mindre grad. 

Da vi satte oss ned på kvelden kunne vi smile og konstatere at her blir det koselig framover.

Og er det ikke nettopp masse lys og koselig pynt vi trenger nå når vi er i den aller mørkeste perioden, med nesten tre uker til sola snur?

Søndag var det tid for juletreet.

Vi har aldri satt det opp så tidlig før, men i år virket det som en selvfølgelig ting å gjøre. Det ble ikke en diskusjon om det, bare enighet. 

Så treet kom opp, pynten kom på (inkludert jernbanelinja med lokomotiv og vogner som går rundt foten), og vi kunne ikke vært mer fornøyde med avgjørelsen.

Jeg vet at det finnes noen selvutnevnte konstabler i julepolitiet der ute, men eventuell refs derfra (som jo er det virkemiddelet de har) vil prelle av som vann på gåsa.

Mange er kjapt ute med å felle dom over de som smekker opp julelys i november, men jeg leste mandag at de som er raske med å finne fram julepynten er lykkeligere enn andre. 

Jeg gidder forresten heller ikke ta debatten om farger og om vi egentlig har pyntet til advent eller jul.

Vi skal ikke bry oss om de som klager i sosiale medier om at julen kommer tidligere og tidligere i butikkene. 

Men pepperkaker er jo så gode til for eksempel blåmuggost at de fortjener mer tid enn bare desember. 

I fjor kjøpte jeg siste runde så seint jeg kunne for å sikre meg boksene med "best før 14. juni". 

De ble spist rett før årets produksjon havnet i hyllene. 

At det finnes der betyr at man kan kjøpe det, ikke at man må...

Nå skal vi nyte førjulstiden på den måten vi har bestemt, og det er jeg sikker på blir helt fabelaktig.

Bare julestrømpene gjenstår. De er funnet fram, slik at vi vet hvor de er, men vi innser at nissen neppe vil fylle dem før natt til julaften - slik han pleier.

Han har vel sine regler, og vi har våre. 

Og det er sånn vi vil ha det.

Så får alle andre finne ut av og gjøre det som blir rett for dem.

Det viktigste er vel å nyte tiden som kommer.