Ribba smaker ikke det samme om du spiser deg mett på riskremen først

Hvem er det egentlig som bestemmer at julen starter allerede i oktober? Hvem er det som tenker: «Vet du hva? Halloween-godteriet er knapt spist, og gresskaret har fortsatt ansiktet i behold, så nå er det på tide med blinkende reinsdyr i hagen!»

Jeg mistenker at det er en hemmelig allianse mellom kjøpesentre, lyspæreprodusenter og horder av nisser med kommersielle ambisjoner. Vi har alle opplevd det: En solfylt høstdag med gyllent løv som danser i vinden, og så, som en forrædersk snøstorm, dukker plastnisser og julekuler opp i butikkvinduene. 

Man går inn for å kjøpe stearinlys til mørke kvelder, og blir møtt med et tilbud på rød marsipan og julebrus. Jeg klarer bare ikke å venne meg til det. Men det stopper ikke der. Gatene forvandles til et inferno av lysdekorasjoner. Snøfnugg lyser opp himmelen som om vi forventer et invasjonssignal fra Mars. 

Den første gangen er det nesten koselig, men så innser du: Det er oktober. Oktober! 

Det er flere uker til advent, og julestemningen som burde bygge seg opp sakte, blir forvandlet til en maraton hvor glittertyranniet har tatt kontroll. Hva skjedde med forventningens glede? Den magiske ventetiden? Husker dere da vi pleide å vente på desember før vi så en eneste julekule? Da de første lysene i adventsstaken faktisk betydde noe? Nå er det som om vi har hoppet over hele høsten og gått rett til dessertbordet før middagen har blitt servert. 

Ribba smaker ikke det samme om du spiser deg mett på riskremen først. 

I hvert fall ikke tre uker før advent. 

Men det er ikke bare butikker og gater som synder. Det er både adventsstaker og julestjerner i overflod i de private hjem også. Altså, det er jo et fritt land, men blir det ikke litt vannet ut? Holder det ikke med gode fem uker i desember og januar? Hva med barna? Stakkars små som må høre på "Last Christmas" i midten av oktober og lure på hvorfor de ikke kan åpne julegavene enda. Jeg er sikker på at de våkner opp hver dag og lurer: «Er det julaften nå, mamma?» 

For dem varer desember i 90 dager, og når julaften endelig kommer, er de så mettet på glitter og lys at de nesten ikke orker gavene. Jeg hadde offisielt klikka om ventetiden dro ut så langt som den gjør i dag på åttitallet. 

Men da hadde vi ikke så mye annet å ta oss til, så det kan hende at ventetiden var mer påtrengende uten Youtube og internett. 

Så hvem taper? Vi. Vi som prøver å holde på tradisjonene. Vi som ønsker å vente til det faktisk er mørkt og kaldt nok til at julelys gir mening. Vi som ikke vil kaste ut juletreet før nyttårsaften fordi vi har vært lei av det siden november.Men det er én ting vi kan gjøre: Stå imot. Si nei til plastnisser i oktober. Ikke la deg friste av julemarsipan før kalenderen viser desember. 

Kanskje ikke så realistisk, men i juletida er det visstnok tanken som teller. 

Julen handler om magi, forventning og fellesskap – ikke en konkurranse om hvem som kan starte først. Så la oss ta tilbake advent, ta tilbake desember og gi glitteret en pause. 

For hvis vi ikke gjør det, står vi snart her i september med påskeegg og julesanger på én gang. Og det, mine venner, er en skrekkhistorie ingen vil høre.