- Den største belastningen for «mine» tre, var at de var alene mesteparten av tiden

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no 

Undertegnede har lang erfaring i å være pårørende i Fauske kommune. Erfaringstiden strekker seg over 17 år, og jeg var pårørende til min far, min mor og min tante. Jeg deler gjerne mine opplevelser i kronologisk rekkefølge.

Min alvorlig syke far ble plassert på paviljong, et rom med et tekjøkken i den ene enden. Her satt han redd og alene, med tilsyn i forhold til tiden de ansatte hadde. Etter noen måneder her falt han på badet og brakk lårhalsen. Ved en lykkelig tilfeldighet hadde kveldens pleier ikke forlatt huset, hun hørte hans rop, og fikk han til sykehus. Han døde etter kort tid.

Min mor ble lammet i venstre side etter en hjerneblødning. Etter mange måneder med blant annet opphold på opptreningsinstitusjon, fikk hun komme hjem til sin leilighet. Her bodde hun 8 måneder, men belastningen med å være alene (og redd) gjorde at hun fikk plass på Sagatun. Her fikk hun flere gode år fram til kommunen fant ut at bygget var «farlig». Dermed ned til Fauske, hvor hun fikk et innsmett, et «enerom» delt med en annen, klesskapet var ei pappeske i kroken. Først etter klage til Statsforvalteren fikk hun et rom for seg selv, og hadde det godt resten av livet selv om hun lengtet «hjem» til Sagatun.

Min tante bodde altfor lenge hjemme, som dement i egen leilighet. Her kunne jeg ramset opp en del konsekvenser, men lar det ligge. Hun fikk til slutt komme på Sagatun, og fikk gode siste år av livet her.

Den største belastningen for disse «mine» tre, var det at de var alene mesteparten av tiden mens de var hjemmeboende/på paviljong, bare med besøk innom fra hjemmetjeneste.

Nå planlegges det å bygge HDO-boliger. Jeg syns man skylder befolkningen i Fauske kommune å forklare til oss hvilken vei vi skal ut på, vi som blir brukere etter hvert.

OT Orvin prøver å forherlige på denne måten: «I stedet for å betale opp mot 85 prosent av trygden for å bo på sykehjem, kan de heller bo «hjemme», betale husleie, bruke fastlegeordningen og nødvendige tjenester og samtidig motta heldøgns omsorgstjenester. Det kan gi økt verdighet og mulighet til å ha litt penger til overs.»

Orvin sier ingenting om dette: «Boliger med HDO er organisert som hjemmebaserte tjenester – i motsetning til sykehjem, som er definert som institusjon». HDO betyr TILGANG på heldøgns omsorgstjenester, ikke som på sykehjem der det er personell til stede hele tiden. Det betyr at de som skal bo i HDO-boliger, blir alene mesteparten av tiden!

Ifølge «Sykepleien» er realitetene med HDO dette: «En vesentlig forskjell på sykehjem og bolig med HDO er de lovfestede kravene til pasientsikkerhet. Mens det på sykehjem er spesifiserte krav om medisinsk ansvarlig lege og antall personer for å gi forsvarlig omsorg er det i bolig med HDO ikke spesifiserte krav om verken bemanning eller tilsynslege»

Så da er det grunn til å spørre: Hvem skal flytte inn i HDO-boligene? Som Orvin beskriver det, kan de vel like godt fortsette å bo i eget hus/leilighet?

Jeg anbefaler å gå inn på «Sykepleien.no» og lese artikkelen «Organiseringen av eldres helsetjenester kan true pasientsikkerheten».

- Håper dette skyldes at de ikke forstår konsekvensene