Nesten ingen nevner det moralske sviket

Det er kanskje ikke det mest lokale synspunkt-teamet i verden, men det som nå utspiller seg i sagaen om Ingvild Kjerkol, angår oss alle. Hun er tross alt Helse- og omsorgsminister for hele landet, inkludert alle som bor i Indre Salten.

Eller, hun var. For fredag formiddag var det som etter hvert utkrystalliserte seg som totalt uunngåelig en realitet. En tårevåt Kjerkol måtte innse at slaget var tapt, og sammen med statsminister Støre annonserte hun at tilliten var borte. Hun måtte gå av.

Det var en langt mindre ærefull avgang enn det kollega Sandra Borch gjorde for fire måneder siden. Hun visste at hun hadde gjort noe galt, og skjønte at oppgjørets time var kommet.

Ingvild Kjerkol hadde ingen planer om å gå like stille inn i natten. Hun har kjempet en stadig mer krevende kamp for sitt videre politiske liv, etter hvert som det har blitt oppdaget stadig mer tekstlikhet i oppgaven hennes, og alvorlighetsgraden har vokst seg større og større.

Helt til det siste har hun ment hun og medstudenten ikke har gjort noe galt, og det var en oppfatning det mer enn skinte igjennom på pressekonferansen at hun fremdeles har. Det er mulig det kan oppfattes som en standhaftig holdning om å bekjempe urett, men etter fire måneders behandling av saken med lys og lupe, framstår det først og fremst som arrogant.

Det gjorde også svarene og den ansvarsfraskrivelsen hun kom med på pressekonferansen. Det er leit å ikke bli trodd, sier Kjerkol. Det er en sannhet mange som har urent mel i posen har kommet med gjennom årenes løp.

Denne saken er ikke akkurat en fjær i hatten for Nord universitet heller. At en master kan bli gjennomgått for plagiat og gjøre de samme funnene som nå er gjort, er spesielt i seg selv.

Men ikke bare fikk Kjerkol og medstudenten en B på oppgaven, men etter forsvar ble den til og med satt opp fra B til A. Det må man nesten ha en master i et eller annet for å forstå.

Det er ikke tillitsvekkende at en oppgave som i det ene øyeblikket er satt som feilfri og gitt beste karakter, i det neste er annullert.

Hvilken tillit kan alle andre med dårlige karakterer eller stryk på grunn av fusk ha til at systemet faktisk har gjort det det skal i deres tilfelle?

Men det største problemet er at Kjerkol fremdeles mener at hun har mye ugjort i politikken, og fra i morgen av forventer å kunne gjøre den samme jobben med de samme vervene utenom statsrådposten hun hadde til og med fredag.

De som med overbevisning mener i fullt alvor at Kjerkol er rett person til å lede Trøndelag Arbeiderparti videre, er det nærmeste Trumps stemmekveg vi kommer i Norge.

Å ha en leder som med viten og vilje har jukset seg til en grad som ikke bare åpner dører og gir et lønnsgrunnlag for jobber, men også nekter å ta det inn over seg, virker først og fremst som en forvirret fraskrivelse av virkeligheten.

Alt dette er ille nok, men det som først og fremst gjør henne totalt uegnet for å lede noe som helst er den moralske svikten i denne saken. Hun har gjennom disse månedene undergravet alle de studentene som blir kastet ut av både studier, stipend- og låneordninger og som får et juksestempel på seg selv for langt mindre alvorlige saker enn denne.

Det skulle ikke forbause meg at hun klarer å komme seg tilbake i ledende stillinger i Arbeiderpartiet med tiden, men det bør ha en kostnad.

Det spørs om velgerne er like tilgivende som hennes partifeller i Trøndelag tydeligvis er.