Når språket går gaiken

For en drøy måned siden skrev en bekjent av meg fra Troms på Facebook om uttrykket ”å gå gaiken”. Et uttrykk jeg bruker sjelden, men det hender. 

Utgangspunktet for innlegget var at pc-skjermen hennes hadde gått gaiken, og det var da hun fant ut at hun ville prøve å finne opprinnelsen til uttrykket.

”Etymologien er trolig finsk. På nordsamisk har man også ordet ”gaikut” som ikke ligger så langt unna betydninga”, skrev hun.

Samtidig spurte hun om det var flere som fortsatt brukte ordet, og alle kommentarene viser at det er det.

Det var til og med noen som mener at de skal bruke det mer framover, og innlegget kom rett og slett som en påminner.

Å gå gaiken er visstnok vanlig å bruke i Trøndelag, og noen mener til og med at det er i bruk i Finland og Japan (!).

Om man ikke pleier å si at ting går gaiken, så sier man kanskje at noe går ”til pisis”. Jeg regner med at det kommer av det engelske ordet ”pieces”. Noe har gått i stykker på en eller annen måte.

Det er mange ord og uttrykk som kan være både underfundige og artige. Mange er nok knyttet til spesielle dialekter, mens andre er mer universale.

Vi diskuterte dette litt på jobb, og da kom det opp flere uttrykk som sikkert ikke hadde hatt vondt av å bli brukt mer.

Som for eksempel å prekevere. Ifølge ordboka betyr det å ta hånd om, eller å plassere eller anbringe. Som i eksempelet de viser til: ”de prekeverte gjestene i loftsstua”.

Omkalfatring er et annet ord som kom opp i diskusjonen. Hvor i alle dager kommer det uttrykket fra? Vi skjønner at det betyr å endre på noe, men ordet er underlig likevel.

Ifølge nettsida godegamleord.no (som for øvrig inneholder mye fornøyelig lesning), kommer ordet kalfatre fra nederlandsk. Det skal opprinnelig bety å tette fuger mellom planker i fartøy med drev (en mekanisk dings) og bek.

Noen kolleger hadde sett Anne Lindmos tv-program der hun hadde med seg Frp-politiker Simon Velle på tur. Der kom det fram at han hadde en liste på mobilen sin over ord og uttrykk som han synes vi bør ta vare på og bruke i stedet for engelske eller andre utenlandske ord.

På lista står blant annet håndgemeng og oppbrakt. Kanskje litt gammeldagse ord, men hvorfor ikke bruke dem?

Av mer lokale dialektuttrykk - her tar jeg et lite forbehold i fall de er i bruk andre steder i landet også - er for eksempel avsegstyrt. Når man sier det fort, høres det ut som om man sier asæstyrt eller AC-styrt.

Jeg lurte lenge på hva det egentlig var folk sa, selv om jeg skjønte hva det betød ut fra sammenhengen. Vel, det betyr altså at noe er besørget, unnagjort eller overstått.

I det norske akademis ordbok, er det vist til tre sitater fra litteraturens verden der ordet avsegstyrt er brukt. Alle bøkene er nordnorske.

Hvis vi fortsetter i det nordnorske, ”kem e du puin”? Altså ”innpuin”?

Du har kanskje fått spørsmålet? Det er altså et spørsmål om hvem du er etter, hvem som er foreldrene dine. Innpuin (kan sikkert skrives på ulike måter) betyr innunder.

Sistnevnte er ikke et ord jeg bruker så mye, men jeg vil slå et slag for å holde i hevd gamle og gode uttrykk generelt sett. Så ikke språket vårt går gaiken.