Nærmere kunne ikke Sprint komme

Fauske/Sprint kunne ikke vært nærmere opprykk til tredjedivisjon enn de var i helgen.

Da Richard Johansen Halvorsen satte inn 2-1 med ett minutt igjen av andre ekstraomgang burde det selvsagt vært i orden, men sånn gikk det ikke.

Alta 2 fikk utligningen sin på overtid og dermed ble det straffespark-konkurranse.

Sprint misset to ganger, Alta 2 bare én og dermed er det finnmarkingene som spiller 3. divisjon i 2025, mens Sprint skal ut i en trolig langt tøffere fjerdedivisjon enn den de på knepent vis vant i år.

Fotballens mest bingopregede del var ikke på Sprint sin side denne gangen kan vi slå fast.

Det vi derimot kan konstatere er at det har vært en sesong over forventningene.

Et lag som miste halve første-elleveren fra forrige sesong, blant annet rutinerte folk som Emil Pettersen, Emil Hansen, Bjørnar Unhjem og Petter Setså, måtte tenke mye nytt før seriestart. 

Men så ble Herman Monssen Furumo værende og Richard Johansen Halvorsen kom inn etter et par kamper som forsterkninger.

Trener Tom Erik Lund og spillerne hans må ha gjort en god jobb i vinter, for flere av de som i fjor stort sett var reserver har i år vært bortimot nøkkelspillere.

Furumo forvant til et fotballeventyr i USA før høstsesongen, men Jonas Enge Melvik har stått fram og bidratt med bra med målpoeng fra midtbanen.

Hadde Sprint slått Alta 2 med Herman? Ja, det tror jeg, men det blir meningsløst å bruke krefter på.

Veien til kvalik trengte også en overraskende Sandnessjøen-seier mot Rana 2 i siste serierunde og det fikk Sprint. 

Det var nødvendig siden Rana rykket opp og dermed kunne Rana 2 også gjort det.

Skuffelsen var naturlig nok stor etter straffekonken i Bardufoss, men ingen kan ta fra Sprint en god sesong, selv om man hadde et par snublesteg underveis.

Klubben søker alltid å spille på høyest mulig nivå, og det vitner om ambisjoner. 

Helgens mulighet var enormt stor, og det er ikke gitt at den kommer igjen med det første.

Neste års fjerdedivisjon blir av det tøffe slaget med både Bodø/Glimt 2 og Mosjøen tilbake siden begge rykket ned fra tredje, sammen med Rana 2, et Stålkameratene som vant alle kamper utenom én på Helgeland, samt årets lag på tredje- og fjerdeplass i Grand og Sandnessjøen.

Et opprykk ville trolig krevd forsterkninger inn i spillerstallen, men det går jeg bare ut fra at klubben allerede hadde begynt å tenke på i og med at det den siste måneden har vært en reell mulighet.

Det samme gjelder det faktum at det nok også hadde ført til større utgifter i form av økte reisekostnader.

Sånn ble det ikke, og når skuffelsen er ristet av synes jeg de har grunn til å klappe seg selv og hverandre på skuldra.

Med utgangspunktet de hadde har spillere, trenere og støtteapparat gjort en god jobb i 2024, åpenbart både på trening og i de aller fleste kampene.

Spillerne har utviklet seg og tatt steg, og det har vært mye å juble for, selv om den aller siste følelsen de nok kjente på sportslig var stor skuffelse.

- Vi liker tøffe kamper som betyr noe, har trener Tom Erik Lund sagt mange ganger. 

Det er bra det, for neste år får klubben mange av dem!