Man reduserer ikke matsvinn med å anmelde de som tar det andre har kastet

Det sies mye om at vi er nødt til å redusere det avtrykket vi setter på samfunnet vi lever i. Det er ikke mange områder det viser seg bedre enn i det vi spiser. Hver person i Norge kastet i 2022 nesten 85 kilo mat i løpet av året.

Det er tall som er regelrett vonde å tenke på. Både fra et synspunkt om at det er mange på denne jord som ikke har nok å spise, og at det er ressurser som er det er lagt ned både tid og penger i. Helt fra produsent til forbruker. Når det da ender opp med å bli kastet, er det selve definisjonen på et samfunnsproblem.

Når det er sagt, det legges heldigvis mer fokus på å bruke det man har. Det har nok gått i feil retning i mange år, fra man brukte absolutt alt før i tiden, til det å ta seg råd til å bruke og kaste restene og det som er gått ut på dato.

Men en økt bevissthet på at det ikke går, har ført til at det forhåpentligvis skal være mulig å få gjort noe med det vanvittige antallet kilo mat som blir kastet.

En ting er apper som Too good to go, som legger til rette for at svinnet i butikker og restauranter skal bli mindre. Det som er til overs for en mindre penge, er et konsept som har fått mange brukere.

Men det er så ufattelig mye mer å hente.

Konseptet "dumpster diving" er akkurat så lite glamorøst som det høres ut. Sjekke andres søppel for å finne mat er noe man først og fremst forbinder med uteliggere og tiggere. Men det er stadig flere som gjør det.

For rundt ti år siden bestemte jeg og kollega Espen Johansen å se hvordan det sto til i søpla til butikkene på Fauske. Det var en øvelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi spurte lensmann Petter Grønås om vi ville havne i trøbbel om vi ble oppdaget, men han mente at det burde være mulig å diskutere seg ut av en eventuell straffeforfølging i journalistikkens navn.

Det er noe med den sperren man har for å gå inn for å finne noe i andres søppel. Det stigmaet man utsetter seg for, er nesten totalt overveldende. Men det gikk fort opp for oss hvorfor folk gjør dette.

Det er enorme mengder som kastes, rett og slett så mye at vi begge to angret litt på at vi begynte prosjektet i det hele tatt. Det var nesten så det gikk ut over nattesøvnen.

Men det er ikke alle som er like glade for at søpla blir inspisert og til dels tømt av folk som er på jakt etter spiselig mat som blir kastet. Ikke alle som driver butikk har noen interesse av å la dette skje uten en reaksjon.

Uansett hvor bærekraftig det måtte være.

Da er det bare trist å se på at prinsipprytteriet nå har endt opp med å bøtelegge en student som fant mye potetgull i søpla til en Europris-butikk for tyveri. Ja, i prinsippet er det en annens eiendom, selv om det er kastet. Men er det sånn vi skal tenke? Burde vi straffe de som tross alt bruker og gir verdi til det som noen andre har bestemt ikke skal ha det?

Bare tanken på hvor mye som blir kastet på et lite sted som Fauske, bare i løpet av en dag, er relativt kvalmende. Med mindre dette har endret seg vesentlig, så er det mengder som får det til å vri seg i ryggraden.

Jeg tror ikke veien å gå er å straffe. Det eneste argumentet som holder vann er at disse folkene som finner kastet mat, ikke bruker pengene på å handle i butikken i stedet.

En kjapp titt på dagligvarebransjens bunnlinje viser at det neppe kommer til å velte vogna om man lar "diverne" ta med seg et brød eller en pose sjokolade fra søpla.