- Livets tannhjul

Tiden i et liv er som tannhjul. 

Det ene gir fart til det neste. 

Tannhjul. 

En gjensidig avhengig som skaper minutter, dager, år og tiår i et menneskes liv.

Om jeg ser på hvert ti-år som et tannhjul har jeg allerede brukt de fem første, jeg har passert 50.

Vi kjenner ikke morgendagen; heller hvor mange tannhjul vi har igjen. 

Lever jeg til jeg blir hundre har jeg fem tiår, fem tannhjul igjen. 

Så lenge lever jeg ikke; så det er best å få opp farten på maskineriet!

Jeg ønsker at tannhjulene mine skal ha god fart, at jeg fyller de med gode opplevelser, menneskemøter og innsikter. 

Men dessverre; jeg jobber mot meg selv. 

Jeg har tatt meg selv på fersken mange ganger. Jeg klager, syter og ser på livet gjennom slageren i gamle ukeblad, «Finn syv feil». 

Det er uendelig mye enklere å finne syv feil enn å finne en eneste rett. Hvorfor er det sånn tror du? Har det noe med holdningene våre å gjøre, perspektivene våre, fokuset vårt? Omgivelsene, vennene, årstidene? Finne feil hos andre slik at ens eget liv blir mer utholdelig? 

Når tankene mine infiseres av bygdedyret og jeg står på randen av galskap i mitt sinn og remjer janteloven; da stopper heldigvis tannhjulene opp – og jeg kjenner det er rusk i maskineriet.

Lite energi, negativitet, tafatthet og håpløshet. Med «finn syv feil brillene» ytterst på en oppspilt nese blir synet på verden uklart, mørkt og gjør meg redd. Redd for at jeg er i ferd med å ødelegge et av mitt livs skjøre tannhjul.

Jeg har innsett at det starter; og ender med meg selv. Hvordan jeg velger å fylle dagene, ukene, månedene og årene. 

Det er valg det handler om. Dette lille, livsviktige ordet som er selve essensen i livet. 

Valg. 

Valgene våre bestemmer ikke bare retningen i livet, de bestemmer også resultatet.

Jeg har syntes det er dumt, ordtaket «Det er ikke hvordan du har det; men hvordan du tar det». 

Men det er noe i det. 

Jeg er så takknemlig, glad og stolt for at jeg har fine mennesker i livet som løfter, beriker, sprer positivitet og glede, og som får meg til å føle meg både sett, hørt og forstått. 

Undersøkelser viser nemlig at det er noe av det viktigste for vår dyrerase; å føle oss sett, føle oss hørt og bli forstått. Og da er gode mennesker rundt oss avgjørende. Mennesker som velger å lete etter en rett; og ikke etter syv feil. Rause mennesker.

Å ta valg er noe vi gjør hele tiden. En kjapp tur innom en god venn, Google, forteller at en som meg, voksen, med fem tannhjul i livets belte, tar opptil 35.000 valg om dagen. Takk Gud for at de aller fleste av dem er ubevisste; ellers hadde det blitt i overkant travelt å leve.

Samtidig er det de ubevisste valgene som legger ut snarer, hull og skavler. Dersom jeg hadde forblitt ubevisst mine negative sytetanker jeg var innom for noen avsnitt siden, hadde det vært betydelig mer knirk i mine tannhjul. Det hadde vært mer mørke, negativitet og redsel. For å gi mine valg det fokuset de fortjener tatoverte jeg ordet på høyre håndledd.

Ikke med store bokstaver, men sånne små, som fra en gammel, klok skrivemaskin. Når jeg skriver, vasker hendene, spiser, kler på meg, strekker hånda etter noe, håndhilser på nye mennesker; da ser jeg det. Det korte, livsviktige ordet. Det starter – og ender med mine valg.

Heldigvis har jeg tilbrakt mer tid av tannhjulene mine på den positive og lyse siden. På å gravlegge bygdedyret, på å blåse liv i flammen til den «Omvendte janteloven». 

Den som sier at «Du skal tro du er noe! Du skal tro du har noe å lære andre, og at du har mye å lære av dem! Du skal tro du er like mye verdt som andre, og at andre er like mye verdt som deg! Du duger til mye! Du skal tro du er like klok som andre! 

Du er verdifull!»

Jeg samler på sånne mennesker. Mennesker som er store nok til å verdsette andre. Mennesker som leter etter det som er rett, det som passer; og ikke etter det med minusfortegn. Mennesker som er til å stole på, som er rause og skaper livsgnist. 

Livsgnist til livets tannhjul.