Hvorfor ikke engasjere seg?

- Folk må ikke være så redde for å engasjere seg, sa Marianne Åsbakk da jeg intervjuet henne forrige uke.

Hun er leder i Straumen og omegn husflidslag, og har vært med i foreningen i mange år. Nå teller de 13 medlemmer, men har vært opp mot 30. Selv om de ikke er så mange medlemmer nå, så er i alle fall medlemmene aktive, ifølge Åsbakk.

- Folk må ikke være redd for å engasjere seg

Hun har inntrykk av at folk er redd for å ta på seg verv eller binde seg opp til noe fast, og at dette har blitt verre etter koronapandemien da mye aktivitet måtte settes på pause.

- Vi mistet mange medlemmer i den tiden, fortalte hun meg - og da snakker vi ikke om at de gikk bort, men at de ikke var med i laget lenger.

Her om dagen ble jeg oppringt av valgkomiteen i Fauske og Sørfold Jeger og Fiskerforening. De skal ha årsmøte nå, og hadde flere verv de manglet folk til. Jeg har vært med i redaksjonskomiteen tidligere, men ble nå spurt om et annet verv.

Jeg skulle gjerne ha bidratt, men med bokprosjekter på fritiden, må jeg prioritere hardt hva jeg bruker tida på, og jeg har allerede to verv fra før.

Fauske historielag hadde årsmøte litt tidligere i år, og der var det en stund fare for at laget måtte legge ned fordi de ikke fikk tak i ny leder. I siste time løste det seg, og de slapp å gå til det drastiske skrittet.

Da jeg laget en artikkel om dagslysturene på Straumen og de nye vinduene i grillhuset som den lokale Lions-klubben har sponset, kom jeg i prat med Ivan Kvarsvik som er president i Lions Club Sørfold.

- Dette er virkelig et positivt tiltak

Han fortalte at de nå bare er 16 medlemmer, men gjerne skulle vært flere. Gjennomsnittsalderen begynner å bli høy, og de blir ikke yngre. Det er ikke bare bare å rekruttere nye medlemmer, selv om det verken er noen begrensning når det gjelder alder eller kjønn.

Dette er bare noen eksempler på lag og foreninger som kjenner på at det er vanskelig å få flere medlemmer eller flere til å ta ulike verv.

Selv var jeg aktiv i styre og stell i lokale rideklubber i mange år. Ja, det kunne være en del jobb med å ha et styreverv og å være med på å arrangere stevner og andre sammenkomster, men du verden hvor artig det var å skape noe til glede for andre!

Flere ganger kunne vi sitte til sen kveld med de siste forberedelsene til et stevne, og vi kunne være helt utslitt etter ei stevnehelg der vi kanskje hadde deltatt i konkurransene selv også, men vi var slitne på en god måte.

Det krevde energi å være arrangør, men det ga også påfyll av energi. Folk satte pris på det vi fant på, vi var vitne til både mestring og glede - og det at folk møttes rundt en felles interesse.

Hvis et styre fungerer slik det skal, så tenker jeg at det ikke skal være noen grunn til å kvie seg for å ta et verv. Oppgavene må fordeles på en grei måte, alt skal ikke hvile på lederen for eksempel.

Det er for øvrig mange måter å engasjere seg i lokalsamfunnet på, og man kan også bidra uten å ha et verv eller være medlem. Om det er at man leverer en kake til et arrangement eller stiller på dugnad i kafeen under et skirenn, så tror jeg det blir satt pris på uansett.

En annen side av saken er å benytte seg av de tilbudene som er. Det mener i alle fall jeg er et bidrag til at tilbudene består.

Hvis du blir spurt om å ta et verv eller stille på dugnad, kanskje du bør tenke deg om en ekstra gang? Det er ikke sikkert det er så krevende som du tror. Det kan til og med gi deg mye glede!