Hvor mange år skal du spare et par hundrelapper på strømmen før du har fått tilbake en halv million?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Debatten raser i disse dager. Det er full splid mellom AP og SP om EU`s nye enegimarkedspakke og direktivene som ligger i den.

Dette boligdirektivet er ikke direkte det direktivet vi har hørt om som vil tvinge folk til å investere enorme pengesummer for renovering av egen bolig, men den inneholder en ordlyd som jeg mener legger til rette for «det neste store boligdirektivet».

Det som behandles i dag er et direktiv som; «fastsetter mål og krav om energieffektivisering for å redusere energiforbruket, inkludert tiltak for bygg, transport og industri».

Dette fremstår som en tilrettelegging for et annet direktiv som kommer gjennom EU snart;

Tidligere i media har det i brede skildringer blitt beskrevet et direktiv som vil kunne ramme folk flest; Energieffektivisering av boliger i Norge. Flere mediekilder har meldt at dette kan påtvinge folk å etterisolere boligene sine, bytte vinduer etc. Totalkostaden for en slik renovering har for svært mange blitt estimert fra ca 500.000.-/ til en million per husholdning.

Jeg klarte ikke å dy meg, så jeg undersøkte hva dette handler om. På stortingets hjemmesider beskrives energieffektiviseringen av boliger i et dokument som inneholder følgende formulering (1)

«Utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede direkte utslipp. Med andre ord er Norge allerede langt på vei der EU ønsker å være.» Et sitat fra energiminister Terje Aasland (Arbeiderpartiet)

Her kommer vi inn på noe interessant. Hvor stor del av globale utslipp rår Norge over? Og om da dette boligdirektivet handler om 1% av dette… Hva har det egentlig å si i den store sammenhengen? Og om en da tenker på denne ene prosenten av norske utslipp, hvor mye av dette kommer fra næringsbygg, og hvor mye kommer fra privatboliger?

Om en ser tallenes tale vil dette i praksis bety at du risikerer en regning på 500.000.- til en million kroner for at Norge skal redusere sitt utslipp med en liten del av EN prosent. Dette i et land som i hovedsak allerede drives på ren vannkraft og har skogsareal som burde regnes inn i klimaregnskapet vårt. Problemet er at vi har politikere og partier som har mistet tråden på deres viktigste jobb- å jobbe for Norge og norges innbyggere! Politikken nå handler for enkelte bare om «vår relasjon til EU», og EU`s klimamål, ikke Norges befolkning.

Investeringen du vil bli tvunget til å gjøre vil så godt som aldri betale seg tilbake i form av billigere strømregning etc. Hvor mange år skal du spare et par hundrelapper på strømmen før du har fått tilbake en halv million? Om du ikke er veldig veldig ung, så vil dette bare være en gigantisk utgift.

Nå er det på tide at folk tar et reellt oppgjør med galskapen. EU med sin selvdestruktive energi og klimapolitikk kan i ytterste konsekvens rasere økonomien til både folk og landet vårt.

Vi sier klokkeklart NEI til EU, NEI til direktivene deres, og NEI til svindyr symbolpolitikk i klimaets navn som ikke vil gjøre noe annet enn å gjøre befolkningen vår fattigere. Klimatiltakene Norge gjør skal vurderes i forhold til kostnad og effekt, og hva resultatet av de vanvittige investeringene blir.

Dessverre frykter jeg for fremtiden. Ikke på grunn av klimaendringer, men at hver gang ordet «klima» nevnes, så forsvinner tydeligvis all vett og forstand hos ellers oppegående mennesker.

Det er selvsagt et valg folket må ta; Er det greit å sende denne regningen til folket slik at vi får bort en liten del av en prosent av utslippene i Norge? Om svaret er nei, legg godt merke til hvilke partier som jobber for å innføre dette.

En gang skrev Arnulf Øverland i diktet «Du må ikke sove» følgende;

«Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!». Selv om det var i en svært annerledes kontekst, så er jeg redd for at dette sitatet gjelder en del politikere også.

Nå som Trump har blitt president i USA, så har det iallfall startet en massiv kampanje blant enkelte i politikken med mål om å «skremme» oss til å bevege oss nærmere mot EU.