- Hva skulle vi gjort uten ildsjelene? 

På en dag, og for så vidt også i en tid, der det er ganske langt mellom de gode nyhetene, finner jeg heldigvis glede i små og nære ting.Og folk. 

Det finnes så masse bra folk, og de skal vi hylle og feire for at finnes og for at de gidder.

Jeg har lett for å hylle ildsjeler og dugnadsånd, og nå klapper jeg dem på skuldra igjen.

De som utløste disse tekstlinjene er Åshild Uhre og Harald Pedersen. 

Den slitte og forfalte turløypa i Hauan på Fauske har blitt en ny og flott turvei, og ikke minst har den blitt noe alle kan bruke.

Der barnevogner og rullestoler tidligere måtte gi tapt og naturen var i ferd med å ta over, er det nå gjennom en massiv dugnadsinnsats og velvillige hjelpere blitt en tur-autostada til glede for både to- og firbeinte i alle aldre.

Åshild og Harald snakket med sine respektive ektefeller og kom til den logiske slutningen om at her måtte noe gjøres. 

Og istedet for å vente på hvem, om noen, som skulle ta tak i det, så gjorde de det selv.

Det viste seg at dugnadsånden fortsatt levde i bydel Hauan og sist helg kunne de skåle i bålkaffe og klappe for ny turvei.

Noen må alltid gå foran. 

Noen må ta initiativet. 

Noen må starte.

Resultatene av disse noen ser vi rundt om i hele Indre Salten.

De vises i form av gapahuker, turstier med eller uten innlagte treningsapparater, klopping over myrer, små skianlegg eller ball-løkker, frisbeegolfbaner og mange andre finfine tilbud til glede for de mange - som regel helt gratis.

De som brenner for noe - og gjør noe med det, er så uendelig viktige.

Bare noen meter unna, i Lyngveien ligger restene av en gammel fotballbane. 

Nå overgrodd, men en gang et livlig samlingspunkt for fotballkamper og lek. Men nå vil en gruppe engasjerte foreldre gi området nytt liv.

- Alle som har vokst opp i Hauan husker fotballkampene som ble spilt på banen her, sa en av dem, Kari Alexandra Haugberg, til Saltenposten tidligere i år.

I juli fikk Hauan aktivitetspark velforening en gladmelding fra kommunen om at de får leie området for 100 kroner per år i ti år.

De har som mål å bygge en aktivitetspark på den gamle grusbanen midt i hjertet av Hauan, i et området med snart 400 barn.

Her kan det skapes et skikkelig samlingspunkt for nye barn og unge, og de voksne kan minnes egne bravader mens det fortsatt var fotballbane der.Alle vinner på det. 

Næranleggene, de som skal være gjenstand for den uorganiserte leken, er særdeles viktige i ethvert nabolag.

Det er tilfeldig at begge eksemplene her er fra Hauan. Det samme skjer for eksempel, og det med en ny generasjon ildsjeler og unge foreldre, i Sulitjelma der lekeplasser opprustes i stor stil.

Det skjer overalt der det finnes folk som når de leser at "noen må gjøre noe" tenker at noen faktisk kan være dem selv.

Man er aldri for gammel til å være ildsjel, heller ikke for ung (se på skateparken på Rognan). 

Men det er helt avgjørende at noen velger å være det.

Å stille på dugnad er ganske lett. 

Men noen må be dem/oss om å komme, og disse skal ha en stor takk.

Uten dem hadde det bare fortsatt å gro igjen, både i Hauan og andre steder.