- Hva kan Saltdalingene forvente å få oppleve?

Ulf Bakke

Leder i Saltdal Historielag

På 70 tallet og fram til år 2000 fikk de aller fleste kommuner i Nord Norge sine bygdetun. Saltdal Bygdetun ble sett på som det fineste i Nordland, med egen flott scene til underholdning.

Bygdetunet ble jo aktivt brukt som kulisse i NRK og Trygve Hoff`s juleserie «Lyset i Mørketida» med stor suksess i 1985.

Historiske bygninger ble flyttet og satt opp etter forskriftene. I disse bygningene ble rommene tildelt ulike historiske hendelser eller utstillinger. Besøkende kunne i sesongen gå fra bygning til bygning og få med seg hele det rike kultur- og ikke minst tradisjonslivet i Saltdal.

Plasseringen ble også valgt med omhu, der Skippergården var sentral. Senere kom også Blodveimuseet med dens tragiske historie på plass. Det var også en fin historisk utstilling fra krigsårene i et av husene.

Skilting og en egen gangsti kunne også lose besøkende gjennom Bygdetunet utenom åpningstidene.

Gullbakkgården ble innlemmet i dette, samtidig som en Skjeltersjå like ved E6 i Nes ble restaurert. Begge disse historiske bygninger er nå i forfall.

Så tilbake til Bygdetunet. Manglende, eller rett og slett intet vedlikehold i de siste 20 årene har satt sitt preg på bygningene. Bare å nevne torvhaldstokkene som er i ferd med å råtne opp, og som med svært enkle grep kunne ha vært skiftet. 

I bygningen, som nå i et av rommene inneholder en utstilling av kvernstein, er den flotte doble utgangsdøren oppråtnet i bunnen. De andre rommene er tomme. Der var det en fin utstilling av en frisørsalong, gamle klær, tuberkulosehistorie osv. 

Historiske gjenstander er stuvet bort på loftet i Skippergården. Disse ble gitt av familier som ønsket at de kunne fortelle kommende generasjoner om en forgangen tid.

Nå nærmer det seg 50 års jubileum for bygdetunet, 2027.

Tove Mette Mæland i Nordlandsmuseet uttalte seg at disse bygningene ikke har noen historisk verdi der dem nå står, og at rådende holdninger i kulturminneforvaltningen har bestemt at bygninger skal restaureres på plassen der de tilhører.

Dette er noe kulturminneforvaltningen vedtok for noen år tilbake. Og som i dag er bra. Men det har ikke noe tilbakevirkende kraft for bygdetunene rundt om i landet i dag. Snarere tvert imot. Kulturminneforvaltningen er klar over at kulturen, tradisjonen, gjenstander og bygninger allerede er samlet i ulike kommuner, og det er jo bra.

Hva blir så status for Saltdal Bygdetun når 50 års jubileet skal markeres i 2027?

Hva kan Saltdalingene forvente å få oppleve?

Prioriteringslisten for bygningene ved Saltdal Bygdetun som Nordlandsmuseet viser til er ikke akkurat lystig lensning.

Hva tenker de andre kommunene i Saltenområdet om forvaltningen av sine bygdetun? 

Hva med alle de gjenstandene som er levert til Bygdetunet gjennom årenes løp?

Hva med pengene kommunen tildeler Nordlandsmuseet hvert år?

Burde ikke noe av midlene være brukt til årlig vedlikehold?

Hva skal formidles av guidene i sesongen, når bare skippergården og Blodveimuseet er de eneste bygningene som Nordlandsmuseet mener skal være der?

Det er viktig for meg å presisere at dette ikke er et skriv for å finne syndebukker.

 Vi saltdalinger, politikere, kultur etc. har kanskje sovet i timen. Derfor er det nå essensielt at bygdas befolkning får hvite med rene ord hva som vil skje videre med Bygdetunet.

Under den årlige kulturvernkonferansen i Oslo 24.oktober i år, hvor jeg deltok, ble det der understreket viktigheten av å vedlikeholde og bevare de allerede eksisterende bygdetun for ettertiden.

Bygningene, gjenstandene og de ulike historiene knyttet til disse, er ofte de eneste synlige spor etter fortiden i den enkelte bygd.

På vegne av meg selv som historieinteressert Saltdaling, som leder i Saltdal Historielag, og alle som har kontaktet meg etter avisoppslaget i Saltenposten.

- Ulf Bakke