Synspunkt: 

- Hva gjør vi med tiden vi får utdelt?

Livene våre består både av det vi planlegger, men også av det som skjer oss. Det siste, det kan ingen av oss kontrollere.

Publisert

La oss si at du er en av de heldige som lever til du blir 85 år. Det er litt over forventet levealder i Norge. Da får du, om du regner med skuddår, omtrent 31 046 dager på jorda. Det utgjør 745 110 timer, 44 706 600 minutter eller 2 682 396 000 sekunder.

Tallene representerer et helt liv, et liv som (hvis vi er heldige) er fylt med kjærlighet, latter, vennskap og gode opplevelser.

Tallene kan høres svimlende høye ut, men i realiteten fyker livet så altfor raskt forbi.

Tallene er en påminnelse til hver og en av oss om hvor viktig det er å velge å bruke den tiden vi får utdelt på en god måte - uansett hvor lang eller kort den ender opp med å bli.

Når vi er unge så føler vi at vi har tid til alt, vi ser for oss å finne den store kjærligheten, bygge en strålende karriere, få barn, reise, oppleve og oppnå store mål. Etter hvert som vi blir eldre innser vi derimot at ingen av oss blir født med noen garanti. Ikke alle av oss får et langt liv, og ingen av oss slipper unna større eller mindre utfordringer.

Vi kan selvfølgelig være heldige og oppleve at flesteparten av våre dager på jorda er fylt av gode øyeblikk, men på ett eller annet tidspunkt i livet vil vi alle møte sorg, motgang og vanskeligheter. Noen av oss vil dessverre også oppleve mer vondt enn andre.

Livene våre består både av det vi planlegger, men også av det som skjer oss. Det siste kan ingen av oss kontrollere.

Mange av oss kjenner på forventninger om hva vi bør oppnå for å være lykkelige: gifte seg, få barn, bygge en karriere og skape økonomisk trygghet for seg selv og familien.

Men hva skjer da, hvis livet ikke blir slik vi hadde sett for oss? Hvordan skal livet få mening da? 

Jeg tror det kan være lett å tenke at den store lykken kun er å finne i det vi mangler i livet, og at «hvis bare» vi klarte å oppnå disse tingene – så ville alt føltes så mye bedre. Det mener jeg er feil å tenke. 

Sannheten er nemlig at et lykkelig liv ikke handler om de store milepælene, eller det å få alt du har sett for deg og ønsket deg.

Noen ganger handler livet om å reise seg opp igjen og børste av deg støvet, når du står i noe som kjennes for vondt til å holde ut, og det handler om å finne gleden i små hverdagslige øyeblikk - selv når livet føles tungt å leve.

Det sies at ingen blir født med en garanti om et godt liv, men det som nesten er helt garantert, er at vi alle, en eller flere ganger i løpet av livet vil komme til å stille oss selv spørsmålene «kommer jeg til å overleve dette?» og «vil jeg noen gang kunne kjenne på glede igjen?».

Smerte og motgang er en del av det å være menneske, og det er i disse vonde periodene av livet at man må huske på å ta godt vare på små positive øyeblikk. Selv om det kan framstå meningsløst der og da, så er det nettopp disse øyeblikkene som spiller en avgjørende rolle i å bygge opp en meningsfull hverdag igjen.

Lykken handler nemlig ikke alltid om hva vi har eller hva vi klare å oppnå, men derimot om hvordan vi velger å forholde oss til det vi har foran oss.

Det handler om å verdsette samtalen med en venn, nyte synet av naturen eller sette pris på noe så lite som en kopp kaffe som varmer kroppen etter at du har vært ute i kulden.

Jeg mener ikke at man skal ignorere vonde følelser eller late som om alt er perfekt. Livet er komplekst.

Vi bærer alle på en ryggsekk som rommer våre gode og vonde opplevelser. Noen dager er børa tung å bære, andre dager kjennes den lettere. Men det handler om å finne en balanse mellom å akseptere det vanskelige, og samtidig søke etter det som gir mening og glede i livet.

De fleste av oss lærer at selv de vondeste opplevelsene kan lære oss noe verdifullt. Og når livet igjen blir utfordrende, så er det faktisk en styrke å ha vært nede i den mørke kjelleren før. For når man først har vært der nede, så vet man at det finnes en trapp opp.

Den kan være vanskelig å finne der nede i mørket, men med tid og støtte fra gode mennesker, så greier de fleste av oss heldigvis å finne veien tilbake til lyset i toppen av trappen.

Jeg mener at vonde erfaringer gjør oss mer motstandsdyktige, mer takknemlige og kanskje mer i stand til å sette pris på de gode dagene vi får.

En ting er helt sikkert, og det er at vi har alle et ansvar for å skape vår egen lykke.

Og selv om vi ikke kan kontrollere alt som skjer med oss, så kan vi til dels kontrollere hvordan vi velger å møte det. Det handler i stor grad om å akseptere at livet ikke alltid vil være like enkelt, og å lære at vi kan finne glede og mening selv i vanskelige tider. Det handler også om å slippe taket i "hvis bare"-tankegangen, og å verdsette det vi tross alt har.

Så hva gjør vi med de 31 046 dagene? Vi må leve dem, så godt vi bare klarer.

Da gjelder det å ta vare på de små øyeblikkene, de gode samtalene og de varme smilene vi møter på vår vei. Da gjelder det å støtte hverandre når dagene er tunge, og minne hverandre på å feire de som er gode.

Livet til de fleste av oss vil være en blanding av både godt og vondt, men det som er viktig å huske på selv når alt føles håpløst, er at det finnes ting som gjør livet verdt å leve.

Selv når det ikke ble slik du hadde sett for seg.

Powered by Labrador CMS