- Husk å ta vare på det sosiale livet

Ensomhet er like farlig som å røyke, sier ekspertene. Nordmenn er gode til å planlegge for hvordan vi skal bo, sikre oss en trygg økonomi og holde oss i fysisk aktivitet når vi blir eldre. Når det gjelder den sosiale delen av tilværelsen har vi en vei å gå. Mindre enn en av tre av oss har tenkt på hvordan vi skal holde oss sosialt aktive som pensjonister.

Funnene er hentet fra Helsepolitisk barometer, gjennomført av Kantar for blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge. Undersøkelsen viser videre at åtte av ti nordmenn mener vi alle må legge planer og ta større ansvar for egen helse, boligsituasjon og nettopp sosialt liv for å få det slik vi ønsker når vi blir eldre.

Når vi vet at vi lever nærmere en tredel av livet vårt etter at vi er blitt pensjonister, og at vi skal og vil bo hjemme så lenge som mulig, er det fint å se at mange legger planer for å sikre seg en god alderdom. Økonomi, bolig og den fysiske helsa har vi tenkt på, men når vi får spørsmål om vi har lagt noen planer for hvordan vi skal holde oss sosial aktive etter endt arbeidsliv, er det heller dårlig.

 Det er lett å ta venner og sosialt liv med kolleger som noen som bare er der. Men vennskap endrer seg også med årene. Og for mange spesielt i overgangen fra arbeidsaktiv til pensjonist. Kanskje glemmer vi hvor viktig de vi har spist lunsj med på jobben er for det sosiale livet vårt? Kanskje tar vi disse stundene litt for gitt. Når kollegene blir borte, er vennene enda viktigere. Noen trenger mange, andre trenger få, men alle trenger noen.

Spørsmål av typen "har du hørt fra ham i det siste?", er ikke helt ukjent. Svaret er da gjerne, "nei. Men har du latt høre fra deg da?". "Ja, men ikke på en stund. Jeg hører ikke noe tilbake". Og det er her de glipper. Det er da en bare å prøve om igjen. Folk er travle. Og vennskap må vannes.

I undersøkelsen svarer vi også at nettopp familie og venner er det viktigste for oss når vi blir pensjonister. Da er det viktig at vi pleier og planlegger, både vennskaps- og familiebånd, og ikke tar det for gitt.

Og det er flere kvinner enn menn som har lagt en plan eller har gjort seg noen tanker om det sosial livet som eldre. Damer treffes kanskje på andre arenaer enn menn, som foreninger og venninneklubber eller lignende. Menn mistenker jeg at i større grad bygger det sosiale nettverket på jobb. I det øyeblikket de slutter, kan det bli vanskeligere å ivareta disse vennskapene.

I funnene fra Helsepolitisk barometer er det flere interessante funn når det kommer til ansvaret for den sosiale delen av livet. Vel en av ti mener at det offentlige skal betale for sosial kontakt, slik at vi kan bo hjemme lengst mulig. Sju prosent svarer at de er villige til å betale for å ha selskap av egne penger. Videre er hver fjerde innbygger opptatt av å ha tilgang til sosiale aktiviteter for å få et godt liv som pensjonist.

Vi som samfunn har et ansvar for å inkludere og legge til rette for trygge, gode og sosiale møteplasser og et tilbud om forskjellige aktiviteter. Samtidig må vi selv også være bevisst betydningen av å ha et sosialt liv og gjøre en innsats for å ha noen å være sammen med. Venner vokser ikke på trær.