Et postkort fra Årnes

Kjære lesere!

Her sitter jeg, nyankommet i Årnes, og skriver til dere – som jeg har gjort i over ti år. Men denne gangen er det en litt annerledes spalte. Etter 31 år på Fauske, har jeg nå flyttet til flatbygda, til jordbrukets kongerike, hvor fjellene er erstattet av åkre så langt øyet kan se. Det føles nesten som om jeg har havnet på et slags «postkort fra landet»!

Det er ikke bare landskapet som har endret seg. I butikkene her møter jeg stort sett godt voksne ansatte, noe som er en ny opplevelse – på Fauske er de fleste bak kassa yngre folk. Jeg føler nesten at jeg må bremse litt, kanskje legge om til et roligere tempo i denne "modne" rytmen. Det er som om Årnes sier: "Her har vi god tid, min venn!"

På Fauske etterlater jeg ikke bare hjem og kjente steder, men også kjære naboer og venner. Dere vet hvem dere er. Dere er så mange fantastiske mennesker at jeg tør rett og slett ikke å nevne navn – redselen for å glemme noen er rett og slett for stor. Men det er dere som vil dukke opp i tankene når jeg tenker tilbake på Fauske. Noen vil jeg huske med et smil, og kanskje er det også et par dritsekker som jeg vil huske med en liten latter – for jammen klarte de å utfordre meg i perioder! Til alle sammen: en varm hilsen her fra Årnes. Jeg håper dere husker meg like ofte som jeg vil minnes dere.

Å flytte til Årnes var lenge planlagt, og det er kanskje mer strategisk enn romantisk. Oslo og alle kulturelle muligheter der ligger bare en togtur på 50 minutter unna, og Gardermoen er nært for oss som planlegger å reise. Mye. Og la oss ikke glemme Charlottenberg, den svenske grensehandelens Mekka, som ligger kun 80 kilometer unna. Skal jeg leve opp til den norske tradisjonen med litt harry-handel, får jeg vel snart finne veien dit!

Selv på «fontenefronten» har Årnes noe å tilby! På Fauske har vi fontenen i fjorden, med sitt elegante sprut mot fjellene. Årnes har sin egen fontene – riktignok i litt mindre skala – midt i rundkjøringen i sentrum. Kanskje er den liten, men jammen holder den stand og sprer sitt vannstråle i byens hjerte.

Gjennom årene organiserte jeg også gruppereiser for kollegaer og venner til mitt gamle land, Bosnia og hjemby Mostar. Ut fra tilbakemeldingene var det uforglemmelige turer, fylt med opplevelser og historier fra min hjemby. Nå som jeg planlegger lengre opphold der, håper jeg at dere som en gang måtte la herrens uransakelige veier føre dere i de traktene, tar kontakt. Ingenting ville glede meg mer enn å være deres lokalkjente guide og vert.

Takk for følget, kjære lesere, og takk for at dere har latt meg dele tanker, humør og kanskje noen skråblikk gjennom mer enn et tiår. Jeg håper at noen av dere tenker på meg i ny og ne, like mye som jeg vil tenke på dere og Fauske.

Med et smil fra flate Årnes, Ermin