Et nydelig tiltak for barn

Tidlig i januar fikk jeg feire litt jul - igjen.

Jeg har verken blitt dement eller har konvertert, men rett og slett vært på en veldig hyggelig jobb.

Da fikk nemlig barn på flyktningmottaket i Sulitjelma to store esker med gaver, og siden det både for ukrainere og eritreere er 6. og 7. januar som er da det feires jul, ble det utdeling da.

Jeg vet ikke om de visste hva som skulle skje på lekerommet i andre etasje på mottaket, men da jeg kom dit var det i alle fall spente barn som sto og ventet.

Vi spoler tilbake til før jul, og til Lyngheia barnehage på Fauske.

Der fikk de en idé om omvendt adventskalender, og at barna der kunne ta med seg en ting (gjerne en leke) som de kunne tenke seg å gi bort.  

Skriv ble sendt ut til foreldre og foresatte og flere av avdelingene i Lyngheia var med på dette.

I barnehagen tok de opp temaet og ga barna en forståelse av at andre barn ikke har like mange ting som dem, at de måtte flykte fra familie og venner og komme til et helt nytt sted.

Noen av barna på mottaket fikk kanskje bare med seg favorittbamsen sin da familien måtte ut av landet, og måtte la de andre lekene ligge igjen.

Men barna i Lyngheia tok med seg ting hjemmefra, fikk hjelp til å pakke dem inn og merket gaven med hvem den passet for, for eksempel "jente 2 år".

Tirsdag ble gavene delt ut, og med de bredeste smil og den største iver pakket opp. 

Gleden og takknemligheten var ikke til å ta feil av, og de ansatte i Corvita, som drifter mottaket, kunne bekrefte at den varte utover dagen - hos både foreldre og barn.

- Barn har godt av å dele litt, sier styrer i Lyngheia barnehage, Nina Olufsen.

Det er jeg sikker på at hun har veldig rett i. 

Mange norske barn har rommet sitt fullt av leker, og jeg har inntrykk av at det fylles på oftere enn kanskje strengt tatt nødvendig. 

Leker holder en god stund, mens interessen for en leke ofte kan forsvinne eller minke i det øyeblikk det kommer en ny i hus.

Det er flere ganger i året fokus på hvor mye mat vi kaster, men sjeldnere på hva vi gjør med fullt brukbare leker og klær som enten er vokst fra eller ut av.

Loppemarked, bakluke-loppis og byttekvelder er noe jeg håper vi får mer og mer av - i stedet for at ting bare tar opp plass - til vi blir lei og putter det i restavfallet. 

Følelsen av at "det er nå litt dumt å måtte hive det" går dessverre litt for fort over...

Skal det være håp om å stoppe kjøpshysteri og bruk og kast-mentalitet kreves det at de voksne går foran, og sier nei av og til når det ønskes noe nytt. 

Da kan det være at ting både settes mer pris på, og kanskje også blir brukt over lengre tid.

Å ønske seg noe over tid har en slags verdi det også, og når ønsket da blir oppfylt, kan gleden bli enda større.

Barna på mottaket hadde nok sikkert et håp om noe i starten av denne uka, da de feiret sin jul. Men, i motsetning til mange norske barn, var de ikke garantert mengder med gaver.

Heldigvis tenkte ansatte, foreldre og barn i Lyngheia barnehage på dem, og bidro til en glede og en takknemlighet jeg er veldig glad for at jeg fikk se.

Det var et nydelig tiltak, og det betød veldig mye for de som fikk være mottakere av givergleden og omsorgen for noen som er i en situasjon de færreste av oss kan forestille seg.