"Blomøy" er et av de flytende kulturminnene i Indre Salten som har fått støtte fra Kulturminnefondet.
Eva S. Winther
Synspunkt
En støtte som kommer mange til gode
Kulturminnefondet bidrar til å skape møteplasser og identitet, men vet alle om mulighetene for å søke om støtte til private kulturminner?
I dagens avis kan du lese om noen av de prosjektene i Indre Salten som har fått støtte fra Kulturminnefondet. Fondet er en støtteordning for private eiere av ulike typer kulturminner, og formålet er å motivere eierne til å engasjere seg enda mer i arbeidet med å ta vare på kulturminnene.
Siden ordningen ble opprettet i 2002, har det vært søkt om over 24 millioner kroner til kulturminner i vårt dekningsområde. De som har fått innvilget søknadene sine, har fått innvilget en støtte på totalt nesten ni millioner kroner.
Det desidert største prosjektet i Indre Salten, ut fra hvor mye penger de har fått, er Folkets hus i Sulitjelma. De fikk 1,3 millioner kroner fra Kulturminnefondet i 2023 for å reparere taket som var lekk flere steder. Styreleder Cato Lund sier til Saltenposten at de var helt avhengige av støtten for å få dette i havn.
- Om vi skulle samlet inn et så stort beløp selv, så hadde vi neppe vært i gang med prosjektet ennå, sier han.
Senere fikk de penger til handikaptoalett og reparasjon av papptaket. Det er ikke det siste de kommer til å søke støtte til.
Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, har besøkt Sulitjelma mange ganger, og i en artikkel i fjor skrev vi at han har vært forundret over mangelen på søknader om støtte til prosjekter både fra Sulis og fra Fauske generelt.
- Kulturminnefondet er avhengig av at eier eller organisasjoner engasjerer seg og søker, sier han.
Det er ikke første gang han sier det. Allerede i 2017 ble Simen Bjørgen og en kollega intervjuet da de var på en rundtur i Salten for å promotere Kulturminnefondet. De ønsket flere søknader, spesielt fra Sørfold og Hamarøy.- Vi får få søknader fra Salten. Det er trolig fordi få vet om muligheten for å søke tilskudd, samtidig som mange eier et kulturminne uten å vite om det, sa Bjørgen da.
Siden den gang får vi håpe antall søknader har tatt seg opp. Tall fra Samarbeidsdesken viser i alle fall at det kom langt flere søknader fra Hamarøy året etter at de var der.
Fondet deler ut penger til bygninger i forskjellige former og fasonger, til fiskeri, kyst, havbruk, landbruk, bymiljøer, bygårder, stier, parker, hager, båter og fartøyer. De støtter også rullende og bevegelige kulturminner, formidling og kursvirksomhet.
Vi har flere ganger skrevet om prosjekter de har gitt tilskudd til, også fartøy som Salten veteranbåtlags båter, og rullende kulturminner som det som trolig var den første motorsykkelen i Nord-Norge og Sulis.
Samarbeidsdesken har hentet inn tall fra Kulturminnefondet på vegne av lokalaviser i hele landet, NRK og Senter for undersøkende journalistikk. Bjørgen sier i et intervju med dem at dette egentlig handler om mennesker.
Når de gir støtte til kulturminner, er de med på å skape møtesteder og bevare identitet og lokal kultur. Det betyr noe for folk å samles rundt et kulturminne, sette det i stand og drifte det, slik som for eksempel veteranbåten "Bolga" eller Folkets hus i Sulis. Begge eksemplene er kulturminner som er i bruk, og Kulturminnefondet er opptatt av nettopp vern gjennom aktiv bruk.
De som søker støtte må også gjøre en egeninnsats, for de får ikke dekket alle utgifter fra fondet. Kanskje hindrer det noen i å søke?
Forhåpentligvis blir flere klar over støtteordningen, som jo også har et miljøperspektiv. I stedet for at kulturminnene forfaller, blir de tatt vare på og gjenbrukes - også til nye formål.
