"Dummedag" er nær?

De kunne altså ikke forestille seg overhodet at den ene av to mulige kandidater i et tilsynelatende demokratisk valg, faktisk kunne komme til makten.

Det var det for øvrig ikke noen andre av de åtte milliardene mennesker på planeten Tellus som kunne forestille seg det heller. Så å si at de som bor i statene var naiv, ville i så fall være ensbetydende med å si at alle, vi alle, var utrolig naive. Og det var vi.

Når det igjen har skjedd, nokså likt som sist gang, så vet jeg ikke hva vi kan si at vi er?

Som tidligere president i USA, George W. Bush sa: "Fool me once, shame on...shame on you. Fool me—you can't get fooled again."

Det sies i alle fall at toppen av dumskap er å gjøre det samme om igjen, og forvente et annet resultat.

For det er en del likheter ved dette valget og sist gang The Tan Man kom til makten.

En av de opplagte likhetene, er at det var en kvinnelig motkandidat. USA er antakelig ikke klar for en kvinnelig president, til tross for at de har hatt nettopp det i etter hvert utallige TV-serier og til og med i The Simpsons, som for utallige år siden forutså at Barron Trumps pappa skulle få makten i en av supermaktene i verden.

Dette er den mest opplagte likheten. Og jeg kan ikke gå inn på alle andre likheter her. Men til og med etternavnet på visepresidentkandidaten var i 2016 bare to bokstaver unna det samme som nå.

Den største likheten er nok at folk i de 50 statene fortsatt sitter med en følelse av at avstanden til makta har økt, og at bekymringene deres ikke blir tatt på alvor.

Bernie Sanders ble nå i en alder av pur unge 83 år, gjenvalgt til senatet i delstaten Vermont. Sanders er sammen med Alexandria Ocasio-Cortez en av de få som regnes som og omtaler seg selv som sosialdemokrater i USA.

Sanders sa i etterkant av demokratenes nederlag sist uke følgende:

"Det burde ikke komme som noen stor overraskelse at Demokratene som har forlatt arbeiderklassens mennesker, vil finne ut at arbeiderklassen har forlatt dem." (Politico.com, oversatt av Google Translate)

Spørsmålet er nå hvor lang tid det vil ta før de norske toppolitikerne vil "wake up and smell the coffee", i mangelen på et dekkende norsk uttrykk.

(Nettsiden goong.com, Ny generasjons ordbok, bruker følgende forklaring for uttrykket: "å bli klar over virkeligheten eller å innse en situasjon som man tidligere har ignorert".)

I Norge har det i lang tid vært en forholdsvis bred oppfatning om at det såkalte arbeiderpartiet med en viss mangemillionær i spissen, på ingen måte er et faktisk parti for arbeiderne eller "vanlige folk".

Og det at det vi regner som Norges ytre høye har fått betydelig oppslutning på de siste målingene denne høsten, er kanskje ikke sterk nok kost til at noen som helst våkner?

Som USA, har vi også iøynefallende politikere på begge flanker som involverer seg i lyssky eller i alle fall gråsone-aktiviteter, som burde diskvalifisere dem fra sentrale og betydelige verv, men uten at det får nevneverdige konsekvenser for dem.

Vi som land er kjent for å ta etter statene i mangt og mye. Så da blir det spennende hvilket kjendistryne som skal stille til valg for "de borgerlige" og bli Norges neste statsminister om ett år.