Saltdal kommune.

Leder: 

Dette er ikke noe annet enn forkledd smålighet

Saltdal kommune har funnet en ny måte å spare tid og ressurser på: Ved å tvinge beboere i omsorgsboliger til å betale for mer mat enn de faktisk trenger.

Fra 1. mars avskaffes muligheten for å bestille halve porsjoner fra kommunens middagsordning, noe som innebærer at brukere som ikke trenger en hel porsjon får dobling av matutgiftene sine – uten at behovet deres har endret seg.

Helse- og omsorgsdirektør Mona Storteig hevder at det er for å justere pris og og gjøre det enklere for kommunens storkjøkken. Men i realiteten handler dette om å nekte en sårbar gruppe valgfrihet i sitt eget liv og samtidig kaste bort mat i et omfang som burde virkelig ikke smaker godt.

De mest berørte av dette vedtaket har ikke mulighet til å lage mat selv eller organisere en mer fleksibel matordning. De er helt avhengige av kommunens tjeneste. Dermed er det en grov forenkling når kommunen forsvarer avgjørelsen med at "mattilbudet er frivillig".

Storkjøkkenets arbeid blir angivelig lettere om alle porsjoner er like store, men samtidig må brukerne nå selv fordele porsjonene hjemme. Med andre ord: Kommunen forenkler sin drift, men på bekostning av brukerne, som må betale mer for mat de ikke kan spise, og som i tillegg blir pålagt en urimelig byrde.

At ingen pårørende eller berørte ble konsultert i forkant, er i seg selv kritikkverdig. Det er en ting å skjære ned på luksusgoder – noe helt annet er det å ramme dem som allerede har lite fra før.

Saltdal kommunes vedtak er et eksempel på smålig effektivisering som rammer de svakeste i samfunnet. Det skulle uansett vært interessant å vite hvilke beløp kommunen sparer, eller i realiteten, vil tjene på denne omleggingen. Det er uansett brukerne som må betale.

Powered by Labrador CMS