Det nye året

Godt nyttår til alle dere. Jula 2024 er nå historie, og nye utfordringer venter. Utsiktene for et godt år er mange, men skyggen av verdens konflikter er fortsatt der, og ligger som en mørk sky i horisonten.

Ellers er det lyspunkter. Javisst, lyset er på tur tilbake. Vi merker det allerede. Snart kommer sola tilbake. Vinteren går sin gang, og det blir nok vår og sommer i år også. Uteaktivitetene tar seg opp. Snømåking blir det helt sikkert nok av i år også.

I år er det valg. Målinger peker i en bestemt retning. For øvrig er det ikke så rart. Mer rot i styringen av landet skal man lete lenge etter. Eksemplene er mange, men det er unødvendig å nevne. Folk i Norge ser det, de er ikke dumme. Om nye koster gjør bedre jobb, vil bare tiden vise.

Nyttårsløfter? Å ja. For mange er vekta utfordringen. Vi flytter fettet fra grisen til egne ribber, for i neste omgang kjempe for å få det av. Ganske sikker på at dette er et av de fleste løfter i det nye året. Mange av oss har nok innsett at stillesitting er, for å si det enkelt, rota til alt ondt.

Kosthold er nok også en sak mange vil være opptatt av i det nye året. Har skal myndighetene få et lite poeng. Det har vært mye opplysning om kosthold i det året som gikk. Flere enn meg har lagt merke til det. Mye av det vi pakker i oss er ikke særlig bra for helsa. Det er sannsynlig at mange nyttårsløfter også befinner seg i denne kategorien.

I år er det håpets år. Kanskje de nye kostene i USA finner en løsning. Det er i hvert fall å håpe. I Norge ruster vi opp for milliarder. Håpet er at vi aldri får bruk for opprustningen. Trusselen om krig i Norge er virkelig. Trusselen mot Norske installasjoner utvides stadig. 

Sårbarheten er stor. Sammenbrudd i kommunikasjon har vi allerede kjent på. I jula sto alle tog i Norge i mange timer. Vi kjenner litt på uroen. Kanskje ikke direkte redsel, men stadige påminnelser og krig og elendighet medfører en viss angst hos mange.

Egentlig er det ufattelig at vi som mennesker ikke er kommet lengre i utviklingen. Vi står på stedet hvil. Det er som om tankesettet fremdeles er i steinalderen. Evolusjonen går ufattelig sakte. Noen ledere i verden er fullstendig uten skrupler. Målet er likt for de fleste. En umettelig trang til mer makt, mer land.

I Norge er det mange fattige. Flere enn før. Noen har vært særdeles uheldige, andre har rotet det til for seg selv. Myndighetene gjør absolutt ikke nok for dem. Jeg er temmelig sikker på at økonomisk rettledning, oppfølging og kortsiktig pengestøtte, kunne fått mange ut av elendigheten. Folk hjelper og hjelper. Organisasjoner som frelsesarmeen og bymisjonen er enestående. Man kan nesten være litt stolt av den hjelpen det Norske folk gir. Undres på om det finnes likhet i andre land.

Å bli født i Norge er jevngodt med lottogevinst. AS Norge har verdens største fond. Ufattelige tjue tusen milliarder på bok. Og, det vokser stadig. Men, før eller senere stopper det. Kanskje et krakk, kanskje noe annet. Oljen er snart over, og andre næringer er i vekst. Antagelig burde AS Norge brukt noen av disse pengene på infrastruktur som veier og jernbane, og, ikke minst helsevesenet. Ingen i det rike Norge burde sitte i sykehuskø. Her har myndigheten sviktet fullstendig.

Tja. Det var vel stort sett det jeg ville si om det nye året. Vi får bare håpe på det beste. Lykke til.

Ukas spaltist er oppvokst på Strøksnes, og er pensjonert byggeleder i Kystverket. Han bor i Hauan, er gift med Anne, har to voksne barn og tre barnebarn. Han trives best ved et fjellvann en fin sommerdag. Han har skrevet to bøker, ”Hulejæsene i Horndalen” og ”NI LIV og full av faen”.