- De er den nye overklassen i nabolaget

Det er jo lite som er så koselig som et skikkelig snøfall når vinteren er på sitt mørkeste. Det er så lite som skal til for å få fram både julestemning og ikke minst få lyst opp nærmiljøet man bor i. Hvis man kjører på med utebelysning og fyr i bålpanna, kan det bli riktig så trivelig. 

Men først må den mest forhatte oppgaven i hele verden gjøres unna. Den berømmelige snømåkingen. Det er vel få aktiviteter som har sørget for flere hjerteinfarkt enn det, selv om det ironisk nok er veldig god trening.

Men det finnes de som ikke trenger å bekymre seg for snøen. De som ikke engang lar seg tilfredsstille av selv den dyreste fresen på markedet.

Nei, det er de som har ATV med brøyteskjær. 

De som kan se ned på de simple som kun har håndmakten på sin side i kampen mot frosset nordnorsk nedbør. Disse lokale majestetene kjører ikke bare maskiner, de opererer troner på fire hjul. 

Eller, hvis du virkelig vil være kongen på haugen, har du selvsagt investert i beltekit også. Hvis du i tillegg er den lokale Elon Musk, kan det til og med hende at det er en snøfres i stedet for brøyteskjær i vinsjen. 

Da er du rett og slett uslåelig.

Vinteren har blitt en kulisse for deres fortreffelighet. Et lerret som bare venter på å bli skuffet unna i rekordfart. For når snøen laver ned, og proletariatet står der med ryggen krokete og snøskuffa i hånda, kommer de glidende gjennom gatene som snøens egen adel, med motorens brum som symfoni og gliset bredere enn brøytesporet. 

Og de gjør det med stil. En ATV-eier med brøyteskjær stopper ikke for småting som innkjørsler – de tar hele gaten. 

Jeg vet hvorfor, for jeg har lånt en slik noen ganger. Og der det kan være litt kronglete å ta hver eneste centimeter av innkjørselen med den lokale varianten av Mesta på hjul, er det mye lettere på rett vei. 

Så mens man lar den indre 10-åringen slå ut i full blomst, kan man alltids forsvare det med at "man bare hjelper naboen med å komme bedre til". Det er nesten så jeg forventer konfetti og jubelrop hver gang en ATV cruiser forbi, mens vi andre kaver rundt i våte hansker og sko. 

Men det er klart, med stor makt kommer store forventninger. Det skal ikke bli liggende for mye snø før det blir uglesett av alle de andre i samme båt. Vi som må klare oss med Fiskarsen og bannskapen, det haster ikke så mye her. 

Så ja, ATV-folket er den nye overklassen. De har ikke champagne, men de har strøgrus i bagasjen og en uoffisiell fanklubb blant oss snø-slavene. Vi bøyer oss i respekt – eller kanskje bare fordi vi falt på isen de glemte å strø.