Menighetssenteret - et mangfoldig hus

Først og fremst er dette kontorsted for all kirkelig aktivitet i Fauske og etter å ha vært gjennom tre utbygginger, har de i dag 13 kontorer og to store saler. Lokaler som både de ansatte og mange andre er svært så tilfreds med.

Det som gjorde at planene om et menighetssenter tvang seg frem var riksantikvarens nei til utbyggingen av kirken på 60-tallet.
Fauske kirke var ingen imponerende kirkebygning som ble reist på 1860-tallet. En ganske enkelt langkirke ble reist bestående av skip, kor, prestesakristi og våpenhus med tårn over. Fra starten var det 380 sitteplasser i skipet og på galleriet, endringer på bygningen innvendig har gjort at de i dag er 220 sitteplasser. Omkring århundreskiftet kom det på tale å bygge en ny og større kirke i Fauske.

I 1960 ble disse tankene på nytt tatt opp og Menighetsrådet la frem for formannskapet en plan om å bygge en sidefløy til kirken, med kjeller under.

Imidlertid viste det seg at Fauske kirke, som da var over 90 år, kom inn under riksantikvarens saksområde, og denne fant ikke å kunne godkjenne disse planene, heller ikke et alternativt forslag om å utvide kirken i bredden.

Man ville få plass til et større dåpssakristi, et bårerom og nødvendige ytre rom med birom. Ved en slik utbyggingen ville det bli flere sitteplasser i kirken og det var særlig nødvendig ved konfirmasjoner og andre store høytidsdager.
Menighetsrådet mente at Fauske kirke ikke tilfredsstilte tidens krav til en hovedkirke, men hvis man foretok den planlagte utvidelsen, ville kirken i lang tid fremover dekke Fauskes behov. Formannskapet sluttet seg til planene, og ingeniørkontoret fikk i oppdrag å utarbeide en foreløpig skisse.

-Det var prost Leif Skagøy som på nytt tok opp dette på 70-tallet. Det hele startet på en menighetsfest på husmorskolen 9. oktober 1977. Olaug Lien og jeg i samarbeid med kirkeforeningen arrangerte julemesse og diverse innsamlinger i 1978 og ved årets slutt var det samlet inn 31.425 kroner, fortalte Rolf Pettersen til Fauskeboka i 2001.

Ett utkast med utvidelse i lengden, og med kjeller under koret, ble godkjent fra alle hold, men på grunn av finansieringsvansker ble dette prosjektet lagt bort.

I utbyggingsplanene for kirken lå også en løsning med behov for en menighetssal i tilknytning til kirken. Når kirkeplanene ble skrinlagt ble det heller ikke noe løsning for menighetssenter i tilknytning til kirken.
Behovet for egne lokaler til menighetens aktiviteter utenom de rent kirkelige var påtrengende.

Det er mange som kan nevnes og burde vært nevnt i arbeidet for menighetssenteret, ja de burde faktisk vært ei stor tavle med navn til ære for dem alle som har gitt sitt bidrag for dette menighetssenteret.

Men et navn går det ikke å komme utenom: Rolf Pettersen. Ildsjelen som kom med i menighetsarbeidet allerede i 1969, og som gjorde dette arbeidet med å få på plass et menighetssenter til sitt livsverk. Bonden fra Leivset som brukte all sin fritid på menighetssenteret, mellom fjøsstellene ble det alltid tid til noe på senteret.

Søndag 25. mars 1984 kunne biskop Grønningsæter vigsle Fauske Menighetssenter. En stor dag i Fauske Menighets historie.

- Han trivdes på menighetssenteret og hadde alltid noe som måtte gjøres der. Derfor var han der svært ofte, ja gjerne hver dag når det var som travlest, forteller hans kone Kristine Pettersen.
- Hva var det som var drivkraften for Rolf?
- Jeg vet ikke helt, han så et behov og at her måtte det gjøres noe derfor tok han tak i dette. Men du må huske på at det var mange som var med i dette arbeidet, han var på ingen måter alene i dette, sier Kristine.
Rolf Pettersen døde 10. januar 2012.

I 1982 var arbeidet kommet så langt at grunnstein kunne legges ned. Det var biskop Fredrik Grønningsæter som foretok nedleggelsen 29. august 1982.
På ulike innsamlingsaksjoner, basarer, lotterier, gaver og andre måter hadde det frivillige skaffet imponerende 600.000 kroner frem til 25. mars 1984, da første byggetrinn ble innviet. Blant de innsamlede midlene var det også en anonym gave på 50.000 kroner, en gave som ingen kjenner til hvor den kom fra.

Ifølge Kirkeposten av 1998 går det frem at i 1984 da første byggetrinn sto ferdig var det vel ikke så mange som tekte at det skulle bli behov for større hus. Men det ble raskt en realitet.
Etter at byggetrinn I var ferdigstilt, ble det opprettet en stiftelse for Fauske Menighetssenter hvor Rolf Pettersen naturligvis ble formann og de utarbeidet egne statutter for huset.

På midten av 90-tallet ble det vedtatt at kirkeverge og hans stab skulle ha sine kontorer ved menighetssenteret. Det betydde ny utvidelse, og kostnadene ved oppføring av det tredje byggetrinnet samt driftskostnadene skulle dekkes av Fauske kirkelig Fellesråd. Med denne utvidelsen ble de kirkelige instanser i Fauske samlet under ett tak.

Allerede i 1986 ble andre byggetrinn ferdigstilt, og de nye kontorene ble tatt i bruk av prestene, kateket, organist og kontorassistent. Det nye senteret hadde også fått egnede lokaler for arbeid med barn og ungdom, men også plass til konfirmantundervisningen.
Senteret ble etter hvert tatt i bruk av de kirkelige instanser samt en rekke lag og organisasjoner, og det var liv og røre i huset fra morgen til kveld.

Mannen som kunne se tilbake på et prosjekt som samlet folket i Fauske menighet, en dugnadsånd, en innsatsvilje og en stor gavmildhet som må være av det aller beste som Fauske har kunnet fremvise.

I Fauskeboka for 2001 hadde Frøydis Einset et større intervju med Rolf Pettersen, der stilte hun spørsmål om han skulle fortsette arbeide i menighetsrådet og for menighetssenteret.
- Det får tiden vise, var Rolf Pettersen sitt diplomatiske svar.

I dag teller de 13 personer, de som er knyttet til Fauske kirkekontor. Det administrative arbeidet for menighetene i Fauske, Valnesfjord og Sulitjelma skjer fra disse kirkekontorene.
Det er menighetshus for Fauske menighet, det er forsamlingshus for menigheten i sorg og glede. Det er ungdomshus og lekestue for de minste.
Totalt snakker vi om 660 kvadratmeter, 440 kvadratmeter på ett plan og 220 kvadratmeter i underetasjen.