Men hvilke er trygge å spise?

I 2017 lanserte Norges sopp- og nyttevekstforbund appen «Digital Soppkontroll». Her kan brukere laste opp bilder av sopp og få tilbakemelding på om den er spiselig eller ikke. Men ikke all sopp kan identifiseres via et bilde. Den beste måten å sikre seg på vil alltid være på soppkontroll, som arrangeres jevnt og trutt over hele landet de neste ukene.

Et godt soppår fører også med seg en økt forekomst av forgiftninger. På Giftinformasjonen, det nasjonale rådgivnings- og kompetansesenteret for akutte forgiftninger og forgiftningsfare, har telefonen ringt jevnt og trutt de siste ukene.

– Så langt i 2022 har vi mottatt 237 henvendelser om sopp, det er 28 prosent flere enn gjennomsnittet de siste fem årene. Alt tyder på at det blir en økning i forgiftninger denne sesongen, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig i Giftinformasjonen, Kristin Opdal Seljetun.

Hele 65 prosent av henvendelsene kommer fra bekymrede foreldre etter at barna har spist eller hatt ukjent sopp i munnen.

– Som regel blir det heldigvis ikke alvorlige forgiftninger med barn, da de typisk får i seg små mengder. De mest alvorlige forgiftningene er voksne som spiser store soppmåltider der giftig sopp har blitt med i kurven, sier Opdal Seljetun.

Forveksler arter

Siden 2011 er i gjennomsnitt ni personer lagt inn på sykehus hvert år med alvorlig soppforgiftning. Cirka 60 prosent av disse har hatt fremmedkulturell opprinnelse. Dette inkluderer både turister og personer med fast bosted i Norge. Ingen har dødd av soppforgiftning her til lands på mer enn 25 år.

– I flere asiatiske land plukkes spiselige arter av fluesopper som det er vanskelig å skille fra de giftige artene i Norge. Giftinformasjonen har derfor utarbeidet en brosjyre på 25 språk med informasjon om de giftigste soppene i Norge, sier Opdal Seljetun.

Samtidig som man lærer seg de trygge matsoppene, er det viktig å gjøre seg kjent med de giftige forvekslingsartene, sier Opdal Seljetun.

– Vår erfaring er at alle typer sopp kan forveksles. De sju mest giftige soppartene i Norge har enten hvite eller brune skiver. Er man helt fersk som sopplukker, bør man derfor unngå all sopp med hvite eller brune skiver. Men den beste måten å være trygg på, samtidig som man lærer om både spiselige og giftige sopper, er å dra på soppkontroller etter turen, avslutter hun.

Fem fine nybegynnersopper

Kantarell: En av de mest delikate, gjenkjennelige og tallrike soppene som vokser i norske skoger. Kjennes igjen på sin gylne farge og sine gaffelgrenede ribber på undersiden av hatten. Har du funnet én kantarell, er det stor sjanse for at du finner flere i umiddelbar nærhet. Let nøye under mose og gress, og pass på hvor du tråkker! Trives best i gammel, fuktig og næringsfattig gran- og bjørkeskog. Sesong: Fra juni til oktober.

Steinsopp: En mild, kjøttrik og trygg matsopp. Som all rørsopp har den ingen giftige forvekslingsarter. Rørlaget under den brune hatten er først hvitt, senere gult til olivengrønt. Steinsopp kan være markspist selv om soppen ser fast og fin ut på utsiden. Kontroller ved å skjære både hatt og stilk i to før du tar den med deg hjem. Vokser i løv- og barskog over hele landet, og trives under litt tørrere forhold enn kantarellen. Finner du et godt sted, kom gjerne tilbake etter par uker, da steinsopp kan vokse seg stor på kort tid. Sesong: Fra juni til tidlig september.

Traktkantarell: En delikat og lett gjenkjennelig sopp som dukker opp om høsten og vokser helt til snøen legger seg. Kjennes igjen på «trakten» som går tvers igjennom hele soppen. Hatten er brun med grå ribber, mens stilken har et distinkt gulskjær. Da fargene på traktkantarellen går i ett med naturen, kan den være vanskelig å få øye på, men når du først finner en klynge, er det sannsynligvis flere i området rundt. Når du plukker traktkantarell, er det viktig å kontrollere hver eneste sopp nøye både mens du plukker og etter at du kommer hjem, da den vokser i samme område som den svært giftige arten spiss giftslørsopp. Sesong: Fra september til snøen legger seg.

Blek piggsopp: Kjennes igjen – som navnet antyder – på de porøse piggene under hatten, som lett faller av ved berøring. Oversiden av hatten er tørr, med farger fra gul til lys oransje og brun. Kjøttet er hvitt, fast og sprøtt. Piggsopp har ingen farlige forvekslingsarter, men bare blek og rødgul piggsopp er spiselig. Vokser ofte tett sammen i klynger og er sjelden markspist. Finnes i både bar- og i løvskog. Sesong: Sommer og særlig høst.

Fåresopp: En fast og delikat sopp som ofte forveksles med ovennevnte piggsopp. Hatten er tørr, mens undersiden er fast og glatt. Snubler du over en fåresoppkoloni, er sjansen stor for at kurven fylles på kort tid. Fåresopp kjenner du lett igjen på den distinkte gulfargen som utskilles i stekepanna, eller når du holder en oppvarmet kniv inntil kjøttet. Sesong: Fra juli til oktober.

Sju sopper du må holde deg unna

Hvit fluesopp: En av de vanligste giftige soppartene i Norge. Vokser i alle fylker med unntak av Finnmark, og finnes i både løv- og barskog. Hele soppen er giftig, og selv en liten smakebit kan gi alvorlig forgiftning. Soppen har hvit hatt, hvitt kjøtt, hvite skiver og hvit stilk. Stilken er 10–15 cm høy, 1,5-2 cm tykk og ender i en knoll med slire. Unge eksemplarer kan forveksles med sjampinjong, røyksopp og andre hvite skivesopper.

Grønn fluesopp: En sjelden sopp som vokser i kystnære områder fra Østfold til Hordaland, vanligvis sammen med eik, hassel og bøk i løvskoger og parker. Vokser hovedsakelig om høsten, men er funnet fra juli til oktober. Olivengrønn til gulgrønn hatt. Skivene er hvite til gulhvite, og kjøttet er hvitt. Stilken er hvit, 8–14 cm høy, 1–2 cm tykk og ender i en knoll med slire. Kan forveksles med matsoppen grønnkremle.

Flatklokkehatt: Flatklokkehatt inneholder det samme giftstoffet som hvit og grønn fluesopp, men i mindre mengder. Hatten er brun, men skifter fargenyanser avhengig av fuktigheten, og er halvkuleformet til nesten flat og ca. 1–5 cm i diameter. Soppen er ca. 3–7 cm høy. Stilken er tynn med en ring som kan forsvinne på eldre eksemplarer. Vokser på dødt trevirke, og kan finnes over hele landet. Kan forveksles med den spiselige matsoppen stubbeskjellsopp.

Kastanjeparasollsopp: En liten giftsopp som forekommer i hele Norge. Vokser i næringsrik edelløvskog og på enger og i parker med næringsrik muldjord. Den har 2–4 cm bred hatt med små brune skjell, hvite til rødbrune skiver og rødbrun stilk. Hele soppen er giftig, og selv en smakebit av kastanjeparasollsopp kan gi alvorlig forgiftning.

Rustbrun parasollsopp: En liten og sjelden, men dødelig giftsopp. Hatten er klokkeformet med pukkel, 3–5 cm bred, gulbrun trådskjellete på gulaktig bunn. Skivene er hvite. Stilken er 3–6 cm høy og 0,3-0,7 cm tykk, med glatt og hvit øvre del og gulbrun trådete nedre del. Vokser i løvskog om høsten. Hele soppen er giftig, og selv små mengder kan gi alvorlig forgiftning.

Spiss giftslørsopp: En svært giftig sopp som kan forveksles med traktkantarell. Vokser så langt nord som Troms. Rødbrun til oransjebrun hatt med spiss pukkel. Den kan være kjegle- til klokkeformet, men flater senere mer ut. Stilken er okergul som ung, men mørkner til rødbrun når den blir eldre. Den kan ha sikksakkbånd som er tydeligst midt på stilken. Vokser enkeltvis eller i grupper i fuktig, sur granskog, men forekommer også i furu- og løvskog.

Butt giftslørsopp: Butt giftslørsopp er blant de giftigste soppene i Norge, men er heldigvis sjelden. Vokser i løv- eller eikeskog fra Oslofjorden og langs sørlandskysten, fra september til oktober. Hatten er ca. 3–7 cm bred og kan være klokkeformet, før den senere flater mer ut. Fargen på hatten er rødbrun til oransjebrun. Skivene er oransjebrune til rustbrune. Stilken er ca. 4–8 cm høy og ca. 0,7-1,4 cm tykk. Stilken er først lys gul før den etter hvert blir varierende i rødbrun nyanse. Kjøttet er blekgult.

Forgiftning

Symptomer på forgiftning med de fem første soppene i oversikten oppstår 6 til 24 timer etter inntak, og inkluderer kraftig, vandig diaré, magesmerter og oppkast. Symptomer på forgiftning med de to siste, spiss og butt giftslørsopp, oppstår vanligvis fra 36 timer til 6 dager etter inntak, og inkluderer magesmerter, oppkast, diaré, generell uvelhet og sterk tørste.

Om du har inntatt giftig sopp, ring Giftinformasjonen på telefonnummer 22 59 13 00. Tjenesten er tilgjengelig hele døgnet, sju dager i uken.