Med 17 kilo baby i magen

Jeg kikket meg misfornøyd i speilet. Dro i klærne.

- Det ser ikke akkurat ut sånn som jeg hadde tenkt, sa jeg. - Hvordan tenkte du at det ville se ut da? Spurte min 16-årige datter som stod foran meg. Jeg dro på det.
- Neeei... jeg vet ikke helt? Bare ikke akkurat sånn her. Det så ikke sånn ut på nett der jeg bestilte det. - Å? svarte frøkna sarkastisk. - Du mener at du ikke ser ut som en av de kjempeunge fotomodellene som leies inn for å selge klær? Jøss. Det var rart.

Det er da jeg ler høyt. Og innser hvor teit jeg høres ut.

Jeg er førtien år og firebarnsmamma. Det betyr kort sagt at denne kroppen har fått kjørt seg.

Jeg har gått gravid i nesten fire år, og fått barn på tilsammen 17 kilo. Ja, du leste riktig, sytten kilo. Jeg har ammet i 59 måneder.

Det tilsvarer nesten fem år med amming.

Jeg synes det kvalifiserer for en diplom, eller kanskje et lite trofè til og med? Hadde jeg vært et hus, så hadde vi snakket om vesentlig bruksslitasje med betydelige renoveringsbehov og kanskje til og med ombygging.

Men jeg står han av, enn så lenge. Jeg synes pokker meg at denne kroppen, som har vært et skikkelig arbeidsjern i så måte, faktisk har klart seg greit.

For noen år siden gjennomførte NRK Puls og Landsgruppen av helsesøstre en undersøkelse som viste at 70 prosent av nye mødre tror de skal bli sitt gamle jeg igjen i løpet av få måneder.

Listen over ting som forandrer seg på kroppen etter graviditet og fødsel er lang. Kjempelang.

Hva er det som skaper disse forventningene? Er det fotballfruer og fotomodeller som poserer i sosiale medier få dager etter fødselen, iført sexy undertøy og med flat mage? Er det slik at vi ikke klarer å sile ut dette som urealistiske forbilder? Er vi for optimistiske og for lite realitetsorienterte når vi venter barn?

Etter å ha fått fire prakteksemplarer av sorten må jeg si at jeg kan ikke annet enn å la meg imponere over kroppens evne til å hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel.

For det er faktisk ikke småtterier man skal igjennom mens det pågår.

- Du har løpt maraton, to stykker på rappen til og med, sa legen min da jeg tok blodprøver for å sjekke hvorfor jeg var så trøtt og sliten under mine to siste svangerskap. Jeg merket meg sammenligningen.

Mammakroppen min jobber seg per dags dato oppover på skalaen i fysisk form og nedover i størrelse. Amme bh-ene er omsider et tilbakelagt stadium. Magen er relativt flat, men som før blir den jo aldri.
Jeg har tross alt huset 17 kilo babyer i den, og det har sin pris.

- Kose magen, sier Mikkel (2) og legger hodet på magen under genseren min, og pusker og klapper fornøyd. Han har åpenbart ingenting å utsette på sin mors utseende, selv om jeg er veldig langt fra perfekt.

Jeg kan jo tross alt ikke forvente å se ut som om jeg er tjue år når alderen min har passert det dobbelte og jeg i årevis har fungert som produksjonslokale. Og det er helt greit.